Daglig leser vi i nyhetene om økte priser, trusler i forsyningskjeden og utfordrende geopolitiske situasjoner. Enkelte organisasjoner navigerer seg fint gjennom denne stormen, mens andre trenger støtte for å komme på riktig kurs igjen. Riktig kurs har to hoveddimensjoner det kan rigges for; lavere kostnader og høyere inntekter. I kjernen av dette ligger den positive effekten av vekst.
Personlig vekst kan hjelpe deg på alle områder i livet. Men hva med vekst for selskaper? Vel, det er ikke bare viktig – det er helt essensielt. Uten kontinuerlig vekst, vil utviklingen stagnere. Dette kan resultere i lavere kvalitet på produkter og tjenester, dårligere kundeservice, og lavere moral blant ansatte for å nevne noe. Vekst er avgjørende for et selskaps langsiktighet og overlevelse. Først og fremst vil selskaper før eller senere dø av inflasjonsendringer dersom de ikke oppnår vekst. Vekst er også en hygienefaktor for å kunne drive med innovasjon og produktutvikling, for å tiltrekke seg og holde på markedets beste talenter, og for å sikre seg en plass foran konkurrentene. Det er derfor rimelig å si at vekst er en forutsetning for bedrifters eksistens.
Men vekst er ikke alltid helt enkelt. Theodore Levitt, forfatter og tidligere professor på Harvard Business School, diskuterte allerede på 60-tallet hvordan det vanligste hinderet for vekst er at folk blir for trangsynte i hvordan de definerer og forstår markedet og kundene. På den tiden var utfordringen at selskapene fokuserte alt for mye på seg selv og sine produkter fremfor å rette fokuset mot kundene, herunder hvem de er og hvilke behov de faktisk har. Sammenlignet med 60-tallet, er selskaper langt mer kundesentriske i dag. Men det gjør ikke Levitts betraktning mindre aktuell. For selv om man fokuserer mer på kundene sine i dag, ser vi fortsatt mange selskaper som blir for trangsynte i sitt tankesett. Ofte tenker selskaper for snevert på kundenes behov og misser andre faktorer – andre nærliggende bransjer, nye trender eller nye konkurrerende aktører.
Kodak, Nokia, Norsk Data og Ving (Thomas Cook) er alle eksempler på selskaper opp gjennom historien som har hatt suksess med en strategi eller en forretningsmodell som fungerte, inntil den plutselig ikke gjør det lenger fordi markedet og kundene har flyttet på seg.Utfordringen for mange er at de definerer bransjen de er i alt for snevert, fokuserer for mye på hva man er og hva man har å tilby heller enn å fokusere på kundebehov og hvordan treffe dem enda bedre med digitalisering som en viktig muliggjører. Et litt slitt eksempel på dette er Teslas inntog i bilmarkedet. Tesla har tenkt nytt på flere ulike måter; ikke nok med at Tesla kun har elektriske biler, de endrer også måten å kjøpe bil på og utvikler et ladenettverk som ingen hittil har kunnet konkurrere med. Selskapet gikk raskt fra en oppstartsbedrift til å være verdens absolutt mest verdifulle bilselskap – mens mange av bilfabrikantene har vanskelig for å følge med på utviklingen, opplevelsen, forenklingen og servicen som Tesla tilbyr kundene sine.
Vekst som betyr noe for samfunnet og som sikrer verdiskapning kommer ikke fra å forbedre det eksisterende i seg selv. Den kommer fra å skape noe som virkelig betyr noe. Og det gjelder så vel i resesjonstider som i oppgangstider. Så la de neste årene være tidspunktet der dere prioriterer å jobbe med det som virkelig betyr noe, som vil utvikle selskapet i riktig retning og der dere kan bygge en posisjon og være stjernen som vinner i oppgangstider og nedgangstider.
Er du nysgjerrig på hvordan din bedrift kan få en bedre forståelse av markedet dere opererer i og utforske vekstmuligheter for å avdekke selskapets konkurransekraft? Ta kontakt med Elisabeth under.
I Knowit lever og ånder vi for å hjelpe våre kunder med å tenke ut av boksen ved å etablere deres digitale strategi, automatisere og skalere prosesser samt å bruke digitale trender til å identifisere nye produkter og tjenester. Alt dette på en agil måte og med transparente mål mellom nivåene i bedriften. Vi møtes gjerne over en analog eller digital kopp kaffe for å fortelle deg mer, og gjerne i våre nye lokaler i Universitetsgata 1.