Denne bloggposten vil hjelpe deg til å forstå hvordan du kan implementere dine frontend E2E-tester med Cypress og sammensy test-kjøringene med godt utbredte CI/CD applikasjonen CircleCI. 

Kontinuerlig læring er viktig for oss — både for å tiltrekke oss de flinkeste folkene og for å sikre relevant kompetanse inn i oppdrag hos kundene våre.

In the attempt to understand the chaotic world we live in, we rely upon categories. We live in a city or in the suburbs, we go to school or we go to work, we are male or female, married or single etc. In the design field user experience (UX) we often apply categories to users. Some use personas, stereotypes, archetypes, or other types of categories. But designing for users in today’s world requires us to kill the concept of categories and start learning how our user behave.

Vil du gi brukeren en god opplevelse gjennom hele løsningen? Lær deg å skrive mikrotekster! Her er noen tips for å komme i gang.

Her er tre tips til hvordan du kan gjøre det enklere. 

Knowit Solutions søker hvert år etter studenter til sitt sommerprogram ved kontoret i Oslo. I mange år har Knowit hatt et tett samarbeid med forskjellige utdanningsinstitusjoner, og sommerprogrammet er en viktig del av det Knowit gjør i forhold til rekruttering. I år var det 27 sommerstudenter fra ulike studieretninger som ble sendt ut i forskjellige kundeprosjekter, hvor de har jobbet i minimum 6 uker. I tillegg til lærerike arbeidsdager, og mange hyggelige sosiale arrangementer, toppet sommerjobb-perioden seg da prosjektene til to av teamene ble demonstrert på Arendalsuka. 

(f.v. i bildet; Scott Aleksander Bekke, Ada Olsdatter Hagaseth, Malin Holte, Kristina Nydal,
Jenny Nøkleberg Sandbæk, Hedda Wasskog Aamo) 

Mange kan være enig i at dokumentasjon er bra, og dokumentasjon er viktig. Men hva trenger vi å dokumentere, og hvordan skal vi skrive og forvalte dokumentasjon på en god måte?

Teknologien har løpt fra personvernet - på tide for dommeren å gripe inn.

Konsulenter i Knowit Objectnet har muligheten til å dra på én konferanse i året. I år falt valget vårt på LeadDev konferanse i New York som setter fokus på ledelsen innenfor teknologi. Konferansen strakk seg over tre fulle dager med workshops og presentasjoner fra ledere fra blant annet Github, Spotify og Netflix. Les om våre opplevelser fra konferansen og New York under. 

You may have heard of digital twins before, but have you ever thought about how complex this can be to build? This is a retelling of a recently completed assignment for one of our clients, a so-called Proof-of-Concept test (hereinafter abbreviated ‘PoC’) of a digital twin as a visual source of information. The assignment was performed on behalf of and together with The Norwegian Mapping Authority. We have received their approval to share this blogpost.

Du har kanskje hørt om digital tvilling før, men har du noen gang tenkt på hvor kompleks en slik sak kan være å stable på beina? Dette er en gjenfortelling fra et nylig ferdigstilt oppdrag, en såkalt Proof-of-Concept test (heretter forkortet ‘PoC’) av digital tvilling som visuell informasjonskilde. Oppdraget ble utført på vegne av og sammen med Kartverket. Vi har fått deres godkjenning for å dele dette blogginnlegget.

AI gjør det mulig å forstå kundene langt bedre ved å forutse deres behov og ønsker på et tidlig tidspunkt.
Dette gir din virksomhet en gylden mulighet til å tilpasse produkter og tjenester mest mulig optimalt, som igjen gir tilfredse kunder og høy forretningsmessig gevinst, samt konkurransemessige fortrinn.

Har produkteiere, prosjektledere og styringsgruppen nok fokus på sikkerhet i utvikling av nye applikasjoner? Hvordan reduserer du risikoen for at appen, portalen, nettsiden eller systemet ditt blir tatt over av noen fremmede? Avisoverskrifter med cyberangrep, kundedata på avveie, svarte skjermer har store konsekvenser for kunder, medarbeidere og eiere. Jeg har derfor  satt opp tre konkrete tips på sikkerhet, slik at du kan sove bedre om natten.   

batr — A “bundle and test … and repeat” library.

A quick personal story on why it hasn’t been time for UI regression testing before, and what changed?

I 2021/2022 arrangerte Knowit for fjerde gang utviklingsprogrammet GROW for unge kvinner og ikke-binære som ønsker å bevege seg i retning av å bli leder eller spesialist. En av bakgrunnene for programmet er antagelsen om at kvinner ikke ønsker å bli ledere eller spesialister. I anledning kvinnedagen 8.mars ønsker vi å presentere programmet, og høre hva en av årets deltakere tar med seg videre. Vilde Karin Andersen (27) deler sine erfaringer, og egne refleksjoner rundt det å være ung kvinne i IT/ teknologibransjen. Hun benytter også muligheten til å fortelle hvorfor hun syns andre unge jenter bør velge teknologistudier!

Da var det mars allerede, og etter en lang vinter begynner vi så smått å bevege oss mot lengre og lysere dager.☀️ Her kan du se noe av det folk i Knowit har drevet med de siste månedene👇

For en kort stund tilbake begynte jeg å høre på en spennende podkast om britisk historie. Enkelt og greit «The British History Podcast». En av episodene handlet om den romerske erobringen av de britiske øyene med Gaius Julius Caesar i spissen. Det hele fikk meg til å tenke på hvorfor romerne egentlig var så vellykket i mye av det de gjorde. Er det noe, virksomhetsarkitekter kan lære av romerne? I dette innlegget kommer jeg med 5 romersk inspirerte tips som vi kan låne, når vi skal i gang med å etablere en virksomhetsarkitektur.

AI er et system hvor en eller flere maskinlæringsmodeller produserer datadrevne prediksjoner. Systemet benytter prediksjonene til å velge datadrevne handlinger basert på tidligere digitale registreringer eller transaksjoner.

I forrige artikkel lovet jeg dere mer om metoder, verktøy og eksempler. I denne artikkelen viser jeg hvordan noen verktøy eller øvelser fra forretningsdesign kan brukes enkeltvis eller satt i system. La meg hoppe rett ut i det. 

Å lage tverrsektorielle, proaktive og individuelle innbyggertjenester har vært offentlig sektors våte drøm helt siden man begynte å tenke seriøst på digitalisering sånn rundt årtusenskiftet. Men hvor blir det av disse tjenestene? Og behøver det egentlig å være så innmari vanskelig?

En god kollega sa en gang noe sånt som at "det finnes ikke noe som er kjedeligere enn å se på at en kunde modner". Og det har han jo helt rett i – maling som tørker er jo rene sprintøvelsen sammenliknet med modningsreiser, som jo mange ganger kan være ganske langtrukne og slitsomme øvelser for alle involverte. Likevel er det å bidra til modning hos kunden noe av det viktigste vi gjør som konsulenter.

Da er det 1. desember og vi har allerede tent det første adventslyset. Det har vært en travel høst for de fleste med mye på agendaen, samt mange konferanser og arrangementer. Hvis du er nysgjerrig på hva folk i Knowit har drevet med i det siste, så kan du ta en titt på videoene her 😍

Maintaining architecture governance in a world of agile development can seem difficult. Christian Holmboe writes about what we can learn from the management of the COVID-19 pandemic. 

Det finnes ikke en konsensus i IT-bransjen rundt metrikker som hjelper oss å måle produktivitet og som setter utvikler-team i stand til å forbedre seg selv. Vi har gått gjennom forskning og funnet et tydelig budskap som forklarer hvorfor metrikker er så vanskelig: Metrikker bør brukes til å sette team i stand til å forbedre seg selv – ikke til å kontrollere og belønne dem. 

Har du noen gang lurt på hvorfor visse uforskyldte problemer ender opp hos deg, eller hvordan du unngår at det skjer? 

De fleste som har vært i arbeidslivet (eller politikken), har hørt om «skjeletter» som har tendens til å «ramle ut av skap». I dette innlegget skriver jeg om hva «skjeletter» er, hvorfor de oppstår og hva som skal til for å unngå at de blir ditt endelikt.

Skrevet av Anne-Line Dahlen og Jørn Atle Husbyn. DataOps (Data Operations) er et relativt nytt begrep som har dukket opp i løpet av de siste årene og henter inspirasjon fra blant annet DevOps, Agile og Lean. Dette er en tankegang som skal gjøre datahåndtering i selskaper lettere, for å få verdi ut av store informasjonsmengder. Siden begrepet DataOps er såpass nytt finnes det heller ikke noen felles akseptert definisjon, men i denne bloggposten skal vi prøve å forklare hva DataOps er og dele våre tanker rundt temaet.

Når noen vi kjenner spør oss om vi kan gjøre de en tjeneste vil de fleste av oss gjerne stille opp. Om det er en nær relasjon som spør trenger du kanskje ikke engang å høre hva du skal bidra med før du sier ja. Det handler om tillit. Du stoler på den som spør deg, og du hjelper gjerne. Du er samtidig trygg på at den som spør vil stille opp for deg når du har behov for bistand. Å gjøre noen en tjeneste handler om å investere tid og ressurser i en relasjon.

Finnes det noen likheter mellom det å gjøre noen en tjeneste privat og tjenestebaserte forretningsmodeller? De viktigste fellestrekkene ligger i relasjonen som nøkkel til gjensidig verdiskapning. 

Vi skal i dette innlegget se på hva som gjør tjenestebaserte forretningsmodeller attraktive og hva som er viktig å tenke på både når man utvikler og anskaffer tjenester.

Hjelper du meg, skal jeg hjelpe deg – sammen er vi sterke!

Når vi gjør noen en tjeneste uten å ta betalt gjør vi det for å hjelpe. Har vi en sterk relasjon gjør vi det uforbeholdent uten å be om å få noe tilbake. Vi gjør kanskje tjenesten for å styrke eller bevare relasjonen. Om det ikke ligger en sterk relasjon til grunn forventer vi kanskje å kunne be om en tjeneste tilbake ved en senere anledning.

Vi kan si at det som oftest ligger en forventning om en felles verdiskapning. Det er sjelden helt gratis når noen gjør deg en tjeneste. Eller som ordtaket sier: “There is no such thing as a free lunch!”.  Likevel vil det å hjelpe hverandre bidra til å styrke relasjoner og gjøre livet enklere. I balanserte relasjoner er det å gjøre hverandre tjenester med på å skape verdi for alle parter.

Hva er sammenhengen mellom tjeneste og produkt?

Med produkt mener vi som oftest noe som er laget for å bli solgt, vanligvis noe som er produsert gjennom en industriell prosess. Produkter kan være matvarer, forbrukerelektronikk, klær osv. Produkter behøver ikke være fysiske gjenstander. Vi kan si at produkter er konfigurasjon av en organisasjons ressurser satt sammen for å kunne dekke et markedsbehov. Eksempler på ressurser kan være: ansatte, prosesser, leverandører, IT-systemer osv.

Ordet tjeneste betyr i sin enkleste form at en hjelper eller utfører arbeid for noen. Med tjeneste mener vi en transaksjon der fysiske gjenstander ikke bytter eier. Dette skiller seg fra transaksjoner der en vare bytter eier. Når vi leverer en tjeneste kan vi si det er en måte å tilgjengeliggjøre verdiskapning sammen med kunder gjennom å tilrettelegge for de effekter kunden ønsker å oppnå. Dette gjøres uten at kunden selv må ta eierskap til kostnader og risiko som ligger i å produsere tjenesten.

Tjenester kan for eksempel være telefonabonnement, undervisningstimer eller tilgang til strømmetjenester. Vi kan også ha tjenester der fysiske gjenstander er involvert, men hvor eierskapet til gjenstanden ikke overføres til kunden. For eksempel mobiltelefon som tjeneste eller bil som tjeneste. Dette er forretningsmodeller hvor kunden betaler for tilgang til et produkt med tilhørende egenskaper inkludert. For eksempel reparasjoner, support eller oppgraderinger.

Hvorfor er tjenesterelasjonen så viktig?

Vi kan ikke si at vi har en tjeneste uten at det er etablert en tjenesterelasjon. Vi kan ha produkter som er designet for å skape verdi for en forbruker. Når disse produktene tilbys en kunde med pris og tilhørende egenskaper sier vi at vi har et tjenestetilbud. Et tjenestetilbud kan omfatte produkter, tilgang til ressurser og tjenestehandlinger der kunden får bruksrett, men ikke eierskap.

Selve tjenesten eksisterer først når vi har etablert en tjenesterelasjon. Når vi oppretter en tjenesterelasjon gjør vi det gjerne ved at det inngås en avtale mellom kunde og leverandør. Når tjenesten leveres etablerer vi en instans av tjenesten for den spesifikke kunden.

Når en kunde starter å ta i bruk en tjeneste og denne tjenesten skaper verdi er tjenesten etablert. På leverandørsiden av tjenesterelasjonen skjer det tjenesteproduksjon og på kundesiden av tjenesterelasjonen skjer det tjenesteforbruk. Mellom kunde og leverandør administreres tjenesteforholdet og relasjonen pleies.

Figuren under viser forholdet mellom ressurser, produkter, tjenestetilbud, og tjeneste.

Kjeder av tjenesterelasjoner

Alle selskap er ledd i en verdikjede og de fleste både kjøper og selger tjenester. Man kan eksempelvis kjøpe regnskapstjenester, IT tjenester, logistikktjenester eller juridiske tjenester. Selv innenfor en bedrift kan det være kjeder av tjenesteproduksjon og tilhørende konsumering av tjenester. Eksempelvis kan en lønnsavdeling yte lønnstjenester for alle i et selskap eller alle selskap og datterselskap i en konsernstruktur.

Eksempel på kjeder av tjenesterelasjoner kan være følgende: Et selskap som selger regnskapstjenester selger sine tjenester til et IT-selskap, som selger sine tjenester til et advokatfirma, som selger sine tjenester til et logistikkselskap, som selger sine tjenester til en kaffeleverandør, som selger sine tjenester til et regnskapsfirma osv.

Figuren under viser kjeder av tjenesterelasjoner mellom virksomheter.

Gjensidig verdiskaping gjennom tjenesterelasjon

På samme måte som når vi gjør en tjeneste for noen privat er det viktig med gode relasjoner i salg og kjøp av tjenester. Verdiskapning må skje både på kunde og leverandørsiden. Om tjenestekjøpet ikke skaper tilstrekkelig verdi hos en kunde vil behovet for tjenestekjøp bortfalle, og kunden avslutter tjenesterelasjonen. Et selskap som ikke tjener eller skaper verdi på tjenestene de leverer vil som oftest avvikle disse eller i verste fall avvikle selskapet. På den andre siden vil et selskap som har stor verdi av tjenestene de kjøper kunne utvikle sin forretning og kjøpe flere tjenester. Økt etterspørsel eller økt verdiskapning vil også gjøre at en tjenesteleverandør vil kunne utvikle sin virksomhet og selge mer tjenester, samt ta seg bedre betalt for disse. I tillegg vil virksomheten skape handlingsrom for å utvikle nye tjenester. Gjensidig verdiskapning er sentralt i kjøp, salg og utvikling av gode tjenester.  Økt verdiskapning på begge sider av tjenesterelasjonen gir grunnlag for vekst og utvikling hos begge parter.

Sentralt i tjenesterelasjonen ligger at denne kontinuerlig utvikles gjennom god dialog. Dialogen kan skje på mange måter. For tjenesteleverandøren er det viktig å følge med på markedet og få innspill fra kundene til hvordan tjenestene bør utvikles for å støtte nåværende og fremtidige behov. For kunden er det viktig å ha tilsvarende dialog for påvirke tjenesteutvikling til å dekke deres behov best mulig. Slik kan de tilrettelegge for best mulig resultat i sitt selskap.

Hvilke tjenester bør vi kjøpe og hvilke skal vi produsere selv?

Når et selskap skal konkurrere i dagens tøffe markeder må det tas gode valg i forhold til hvilke funksjoner virksomheten skal produsere selv og hvilke funksjoner det er mer hensiktsmessig å anskaffe. Vi kjøper tjenester fordi det er billigere, innebærer mindre risiko eller rett og slett fordi det hindrer at vi tar fokus bort fra det vi ønsker å bli gode på. Vi produserer tjenester selv når det er en del av vår kjernevirksomhet, kjernekompetanse eller funksjoner som understøtter disse.  Vi må velge hva vi skal bli gode på fordi det er vanskelig å bli god i alt.

Om vi for eksempel er gode på å designe og produsere bilmotorer er det ikke sikkert vi ønsker å bruke tid og penger på å bygge opp en egen lønns- eller regnskapsfunksjon. Det er heller ikke sikkert at vi ønsker å bruke innsatsen på å bygge kunnskap og kapasitet om logistikk og leveranser. Dette vil være tjenester det er naturlig å kjøpe av noen som har riktig kompetanse og kapasitet for å dekke våre behov.

Hvordan skal ulike tjenester skape verdi?

Som tidligere nevnt er det viktig at tjenester skaper verdi for å ha eksistensgrunnlag. Når vi leverer en tjeneste forventer vi ofte at det skal gi oss verdi i form av økonomisk utbytte. Samtidig bør tjenester vi skaper være med på å utvikle kompetanse og kapasitet som er sentrale i egen virksomhet. Det kan i tillegg være et mål at tjenesten skaper trivsel og motivasjon hos medarbeidere. I noen tilfeller kan det også være at tjenestene bidrar til andre former for verdiskapning. For eksempel verdier som er nyttig for samfunnet, miljøet eller liknende.

Kilde: Unsplash

Å utvikle tjenester for salg har likhetstrekk med å gjøre noen en tjeneste privat

Mål med å tilby tjenester er å dekke markedsbehov som kunder ikke kan eller ønsker å produsere selv. For å få til dette må vi designe gode tjenester som skaper verdi for både kunde og leverandør. Verdiskapingen bør utvikles over tid slik at tjenesten stadig skaper økt verdi og til enhver tid er konkurransedyktig. Verdiskapningen skjer gjennom utvikling av relasjonen mellom partene.

På samme måte er det med private relasjoner. Relasjonene må pleies over tid og vi må stadig tilføre hverandre opplevd verdi. Ikke bare gjennom tjenester vi gjør for hverandre, men gjennom alle handlinger som påvirker relasjonen. Tenk at du investerer i en forretningsrelasjon på samme måte som i en privat relasjon. Om begge parter ønsker hverandre vel og jobber for at forholdet skal vokse vil det tjene begge parter og sjansen for felles måloppnåelse er stor.

Ta tak i virksomheten! - Gå i gang med å skape enda bedre tjenester

Når du som leverandør skal levere og videreutvikle tjenester bør du fokusere på verdiskapning. Start der du er i dag og ikke gjør ting for komplisert. Utvikle tjenestene dine gjennom tilbakemelding fra kundene. Jobb med å holde verdikjedene enkle og praktiske og optimaliser og automatiser i alle ledd.

Når du som kunde har bestemt deg for å kjøpe en tjeneste bør du fokusere på å få ut maksimal verdi. Velg tjenester som dekker dine behov. Bruk en leverandør du stoler på som du er trygg på at vil strekke seg for at du som kunde skal nå dine mål. Velg en leverandør med gode referanser og sikre at du har gode avtaler med tydelige leveransebeskrivelser og balanserte ansvarsforhold.

I Knowit leverer vi konsulenttjenester etter as-a-service modellen der kundene betaler abonnementspris. Vi setter sammen kompetanse, metode og verktøy for å skape høyest mulig verdi gjennom tjenestene vi leverer. Dette gjør vi i tett partnerskap med våre kunder for å sikre at vi bidrar til målbare konkurransefortrinn. Når kunder eksempelvis skal endre sin virksomhet til å utnytte potensiale som ligger i digitale forretningsmodeller bistår vi gjennom hele reisen.

Om du ønsker å mer informasjon om tjenestebaserte forretningsmodeller kan du lese mer om det i vårt tidligere blogg-innlegg "Hva kan konsulentbransjen lære av Netflix?" 

Knowit har lang erfaring og kompetanse på skybaserte løsninger, og gjennom pandemien har vi valgt å øke vår satsning på skytjenester og cloud-sertifiseringer. Som konsulent er det viktig å imøtekomme de behovene som finnes på markedet, spesielt når det kommer til teknologi som utvikler seg i hurtig tempo. I dette innlegget har vi hentet frem noen av våre ansatte som sitter med cloud ekspertise, og spurt dem om fordeler med skyløsninger og hensyn som bør tas. 

Bladene på trærne har fått vakre, fine høstfarger. Høsten er endelig her og vi er nå i oktober måned. For oss er det et sikkert høsttegn at vi også er inne i sikkerhetsmåneden. I Knowit er vi nå inne i cloud-måneden, eller "cloudtober" som vi kaller det, og det er ikke tilfeldig at dette sammenfaller med den nasjonale sikkerhetsmåneden. I det moderne IT-landskapet kommer vi ikke unna verken sikkerhet eller sky, og man er nødt til å se disse i sammenheng. Spesielt sikkerhet og sky i kombinasjon med personvern er noe som opptar mange, og her ser vi at mye fortsatt er i endring. For oss som jobber med personvern og informasjonssikkerhet er det ikke mulig å diskutere amerikanske skytjenester uten å nevne hvilke overordnede føringer som er aktuelle. Vi bringer en kort oversikt over de nyeste bitene i dette puslespillet og forklarer hva det betyr for deg.

Velkommen tilbake! Vi håper at alle har hatt en fin sommer! Her er et utvalg av noe av det de fine menneskene i Knowit har drevet med i det siste.😎

Litt historie

Design av systemer er et relativt ungt yrke og ble (slik jeg ser på det) i sin tid skilt ut fra systemutvikling. På 80-tallet før World Wide Web (WWW) var det få spesialistroller innen systemutvikling. Det fantes da få, om noen i det hele tatt, systemarkitekter, informasjonsarkitekter, interaksjonsdesignere, tjenestedesignere o.a. Man var systemutvikler og gjorde alt som var nødvendig for å ferdigstille det ønskede systemet.

Earlier this year I was lucky enough to pass a computer related exam. What you probably
don´t know, is that passing the exam involved a crime. A crime of which I was the victim. 

Denne sommaren har 26 studentar vore så heldige å få jobbe i Knowit i Oslo. Me har hatt ulike stillingar og kundeprosjekt, og me har vore innom ulike teknologiar og utviklingsmetodar. Dette har gitt oss eit innblikk i kvardagen som konsulent i Knowit.  

I have for most of the days, hours and minutes since 12th March 2020 stayed at home. Working, playing, reading, watched too many tv-shows, read a couple of books and so on…

Knowits sommerprogram er mer populært enn noen gang, og det har aldri vært så mange søkere som i år. Spennende prosjekter, fagarrangementer og sosiale aktiviteter er noe av det årets studenter kan se frem til i løpet av sommeren.

Hvert år søker Knowit etter studenter til sitt sommerprogram ved kontorene i Oslo og Bergen. De siste ukene har Knowit hatt onboarding av studenter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet. Årets gruppe består av studenter fra blant annet informatikk, dataingeniør, datateknologi, DigØk og design. Det er god spredning på læresteder og studentene kommer fra mange forskjellige studieretninger.

(Fra venstre): William Andersson, Adrian Pleym, Marie Heggebakk, Tonje Løfqvist, Ahlam Aatif

Oslo Pride har blitt arrangert årlig siden 1974, og tradisjonen tro er programmet spekket med underholdning, musikk og aktiviteter. Festivalen anses å være Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, og selv om man i år også må ta hensyn til Covid-situasjonen, er det tydelig at den engasjerer både liten og stor.

Daniel Horn, rekrutteringsansvarlig for Objectnet i Knowit Solutions, skal sammen med surf rock bandet sitt Baja Bug spille konsert på Pride. Det handler om å få lov til å spille musikk for folket, men kanskje enda viktigere, et bevisst valg fra deres side om å støtte mangfold og likeverd.   

Skrevet av Frida Strøm Anthonisen og Benita Haftorn Hildonen.

Den tradisjonelle organiseringen i et konsulentfirma er hierarkisk. Må vi ha det slik, eller er det mulig å utfordre dagens strukturer? Vil selskapet stoppe opp dersom man fjerner ledelsen? Er det avgjørende for selskapets suksess at man har en ledelse som løfter blikket, styrer retning, tar hånd om de ansatte? Trenger vi dedikerte ressurser med overordnet ansvar som kan etablere, forvalte og videreutvikle strukturen i selskapet?

This article was first published on LinkedIn October 24, 2016.

Nå er endelig sommeren her og vi nyter varme og lyse dager utendørs.🌞🌡La oss ta et tilbakeblikk på hva de flotte menneskene i Knowit har drevet med denne våren.  

De fleste av oss kjenner til karakteren Pippi Langstrømpe fra barndommen. Pippi, «den sterkeste pike i verden», er hovedpersonen i en serie barnebøker som vakte både begeistring og debatt. Det var nemlig lite som var «vanlig» med Pippi, spesielt ikke på 40-tallet da de første bøkene kom ut. Mange tolket karakteren som gal, lovløs, rappkjeftet, vilter og full av fantasi - kontroversiell og radikal for sin tid. Men selv om Pippi er frekk og rebelsk, er hun det på en sjarmerende og inspirerende måte.

Begrepet «fail safe» innebærer at feil ikke skal føre til fare. Det motsatte av «fail safe» er «fail open», det vil si at feil kan føre til fare. 

Kan et gammelt, akterutseilt direktorat inspirere til hvordan vi kan organisere innbyggertjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer? Kanskje?

Innlegget er skrevet av Trygve Bjørnstad og Camilla Krogstad Grøneng.

Vi kjenner alle til Netflix, et skoleeksempel på vellykket disrupsjon av filmutleiebransjen. Netflix holdt opprinnelig på med utleie og salg av én og én film på DVD (sendt ut til kundene via post), men tok likevel sjansen på å satse på streaming, til tross for at dette potensielt var i konkurranse med kjernevirksomheten. Nå tror vi ikke at Netflix ville tatt i en DVD med ildtang lengre, og i dag selger de deg heller tilgangen til et helt bibliotek med filmer og serier. Med denne forretningsmodellen når de ut til flere kunder og har et sterkere merkevarenavn enn noensinne. Netflix har klart det mange drømmer om – de har funnet nøkkelen til fremtiden, blitt mer lønnsomme og mer verdt som virksomhet og merkevare, og fått en verden full av fornøyde kunder.

En kald vinterdag i februar 2021 står jeg på togperrongen ved Oslo S. Sekken er fylt av det jeg finner mest nødvendig for øyeblikket: turutstyr, en høyttaler, lys og flammer, en gitar og en MacBook. 18 kg til alle slags klima- og værforhold. Gjennom store deler av coronapandemien har jeg bodd aleine i ei leilighet på Grünerløkka. Et forgylt fengsel på 54 kvadratmeter langt unna minnene om et luftig barndomshjem på kysten av Trøndelag. Jeg har vært mye frustrert det siste året og har innsett at jeg ikke kan fortsette å leve sånn.

The term IoT (Internet of Things) has been around for a while. I still remember when I moved from the world of electronics and Industrial Automation to the world of internet connected devices. I struggled to catch the differences between the old M2M (Machine to Machine) and the new trendy IoT technologies. Which applications fall under one domain and which under the other? Over time I learned this is not a zero-one kind of question, but a topic more suited for a Friday-beer with colleagues, rather than a substantial classification.

This article was first published on LinkedIn October 24, 2016.

”Alle” har erfaring med prosjektlederrollen. Prosjekteieren derimot, er oftere fjernere fra prosjektet og mer usynlig for de fleste – dessverre. I dette innlegget deles tanker og praktiske erfaringer rundt prosjekteiers betydning for prosjektsuksess.

We have left 2020 behind us and are already well into 2021. April is here and we are heading towards spring, which means sunshine, longer days and brighter times. What's better than a quick recap and reflection back at what people of Knowit have been up to this winter! ☃❄

Hjelp, jeg er en frontender!

I mine seks år som native iOS apputvikler har jeg opparbeidet meg en god slump erfaringer med hvordan denne plattformen fungerer, og jeg anser meg selv som dreven nok til å kunne analysere og gjenskape de fleste elementene fra andre apper. Men hva er en app uten en backend? Jeg kan godt forsøke å gjenskape iOS-appene til Facebook, Snapchat, DnB og Slack, men de vil jo naturligvis ikke fungere uten å være del av en større tjeneste slik at appen kan kommunisere eksternt.

In a user interview you are looking for user stories. To get to drill down to the root of a problem or underlying reasons for doing tasks, it is often suggested that you repeat asking why 5 times. As this Wikipedia article states, the “5” / “five” in the name derives from an anecdotal observation on the number of iterations needed to resolve the problem.

A fictional interview gives insight into
the work of the Architecture Board

De siste årene har det vært veldig mye snakk om at alle ledere måtte skaffe seg digital kompetanse. Vi har utviklet lederprogrammer og kompetansehevingskonsepter over en lav sko, for å sikre at alle ledere kunne nok om den digitale verden til å kunne ta gode beslutninger og hjelpe virksomheten til å utvikle seg digitalt.

Bloomberg kunne i mars i år avsløre et cyberangrep som ga hackere direkte tilgang til videostrømmer fra 150.000 internett-tilknyttede videokamera fra oppstartsselskapet Verkada. Angriperne har demonstrert at de har tilgang til direkte videostrømmer, lagrede opptak og til og med root-tilgang til operativsystemet i hvert kamera. Selskaper som er berørt omfatter ifølge Bloomberg blant annet Tesla, Cloudflare, sykehus, politistasjoner, fengsler og skoler.

By Benita Haftorn Hildonen and Andreas Faafeng

Bring out your dead

In 2004 Bill Gates famously predicted the death of passwords. Almost two decades later the migration away from password-based authentication to more secure alternatives on the web remains slow. The industry’s main response has been technical solutions such as multi-factor authentication using one-time passwords (OTP), or codes delivered with SMS. Selected sectors such as finance and health care has resorted to hardware-based solution, an expensive exception not within reach for the average service provider.   

Knowit lanserer ZIZR – en skybasert tjeneste som gjør det enkelt å finne riktig størrelse på nett.

Da jeg startet å jobbe i Knowit for ca. et halvt år siden begynte jeg ikke bare i ny jobb, men også på reisen fra å være prosjektleder til å bli virksomhetsarkitekt. På denne reisen har jeg oppdaget flere ulikheter i hvordan man tenker og jobber i rollene. Samtidig har det blitt tydelig hvor viktig det er at disse to rollene jobber godt sammen for at virksomheten skal lykkes med digitalisering. I denne bloggposten utforsker jeg ulikhetene og reflekterer over hvordan man sikrer et godt samarbeid mellom prosjektledere og virksomhetsarkitekter.

Når vaksinesvindlerne kommer

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen podcast med mange interessante og relevante diskusjoner om samfunnssikkerhet. I episode 107 fra 18.februar 2021 tar de opp nok et viktig tema: Hvordan skal offentlige myndigheter kommunisere med innbyggerne på en sikker måte? Asker kommune nevnes som er eksempel med dårlig praksis, men hvordan står det til i landets største kommuner?

This article was first published on LinkedIn October 16, 2016.

Det å gjennomføre et digitaliseringsprosjekt eller en digital transformasjon i en virksomhet kan sammenliknes med en familie som skal flytte og kjøpe et nytt hus. Det er mange likhetstrekk som er sammenfallende, og mye handler om håndtering av fornuft og følelser, der vi både gleder og gruer oss, er skeptiske og optimistiske. Det er viktig at alle som blir berørt, blir hørt og opplever at de blir tatt med på reisen.

En fersking prøver seg på Go

Jeg har holdt øye med programmeringsspråket Go, eller Golang som det ofte skrives hvis du vil at Google skal skjønne hva du prater om. Språket har vokst eksplosivt de siste årene og har tatt en posisjon som standardspråket for infrastrukturverktøy. Docker og Kubernetes har vært bjellesauer for språket og viser at Go kan takle komplekse oppgaver. Nå er det på tide å se og føle litt på kroppen hvordan det er å løse oppgaver med Go.

Ignoring the second commandment: Thou shalt not implement broken authentication.

Boulevard of broken dreams

Phew, we can all agree that this year feels like it has lasted way too long. Luckily, we’ve only got a month left of it! If you’re bored of Lockdown 2.0, have a look at what people of Knowit have been up to this autumn 😁!

Siden viruset fortsatt setter begrensninger for å møtes fysisk ble denne månedens Quality Day helvirtuell. Heldigvis er entusiastene like motiverte og siden mange nå kjenner på det å sitte hjemme og jobbe hele tida, var vi nærmest fulltallig da dagen begynte med en felles sesjon på Teams.

Database code. Queries, updates, and deletes. Repositories. Like many other developers, I have struggled with these things that tend to end up rather ugly. Not only might there be a lot of programming language (SQL) embedded inside another programming language (your app’s code), but there are a lot of mappings back and forth for data types, integration code, boilerplate! Or, you might be one of the lucky ones who get to use an Object Relational Mapping-library, clean, simple, and elegant code, right, hiding all of the interesting details? This post is about the quest for the Right Abstraction.

Strikkekampanjen oransje skjerf har blitt arrangert over hele landet de siste 10 årene, som et symbol på ønsket om et varmere og mer inkluderende samfunn. I år fungerer strikkedugnaden litt annerledes, og Kirkens Bymisjon har oppfordret til å bruke plaggene eller gi dem bort til en god venn, for å sette søkelys på ensomhet.

Kontinuerlig læring er viktig for oss — både for å tiltrekke oss de flinkeste folkene og for å sikre relevant kompetanse inn i oppdrag hos kundene våre.

No distractions.

Mange savner sosiale og faglige treffpunkter i disse dager. Teams, Slack og Zoom er blitt en daglig vane, men som alle nå vet, det er ikke det samme som direkte kontakt.

I Knowit har vi jobbet med skyløsninger lenge, men vi har kanskje ikke vært så flinke til å fortelle om det. Oppdragene kommer inn og vi løser det på beste måte, uten å alltid si hvordan. Det har vi nå tenkt til å gjøre noe med.

De siste seks månedene har bydd på mange nye utfordringer, men vi i Knowit Solutions selskapene er storfornøyde med å ha ansatt flere flinke folk i vår og sommer 2020! Bli bedre kjent med gjengen, hva de driver med, også utenom jobben 🙃

I have something important to tell you about the design and development of systems and services.

Welcome back 👋 We hope that you’ve had a nice summer! As you get settled back at your desk, we would like to share with you some of the things we’ve been up to this summer.

In this workshop, you will learn how to use your drawing skills to tell stories, and thus communicate more effectively. If you have a customer journey or user story that you are working on, it could be a great starting point for practicing your storytelling skills.

Om du jobber i Knowit har du sikkert hørt om Zizr. Tjenesten som automagisk skal anbefale deg en størrelse på ditt neste online kleskjøp. Det er et faktum at returer er en belastning for miljøet, men det koster også nettbutikkene mye i form av kroner og ører. Vi i Zizr bruker maskinlæring og ny, kul teknologi for å løse dette problemet. Denne bloggposten er rettet mot deg som ønsker å ta en kikk under panseret på Zizr. Om du ønsker å lese mer om tall, statistikk og hvorfor Zizr ble til kan jeg anbefale deg denne bloggposten skrevet av min gode kollega og produkteier Andreas Hafsaas.

Simple drawing skills + a colaborative online whiteboard makes distributed work a lot easier.

https://devblogs.microsoft.com/dotnet/ 

(Fra venstre): Kaja Lundgaard, Magnus Tidemann, Jonas Carlsen, Andreas Jonassen, Tobias Kongsvik og Merete Bertheau Fra NTNU har fullført sin første arbeidsuke hos Knowit.

I forrige uke startet 12 av 27 studenter fra NTNU og UiO i sommerjobb hos Knowit Objectnet, som er det største firmaet i Knowit i Norge.

Hi there! Summer is on the horizon, and we hope that you are getting some vitamin D in-between these rainy days ☀️!

Lighter days are coming our way 😎! Although it has been a month out of the ordinary we are pleased to be able to continue to provide you with interesting and inspiring content, produced by the people of Knowit. Some are in English and some are in Norwegian.

While you’re at it, check out our Youtube channel with more than 100 videos on technology, business and creativity!

Happy watching — and as we say in Norway “Kom mai du skjønne milde” 💐

Marcus Goplen — Hvordan gjennomføre et virtuelt retrospektiv🇳🇴

A quick look at what to ask and how to set up a script for a user interview.

I pandemiens tid er mange av oss tvunget til å jobbe virtuelt. Møter kan ofte ha en tendens til å bli enda tyngre, vanskeligere å følge med på, og ikke minst være utfordrende å få godt utbytte av. Derfor er det viktig å gjennomføre retrospektiv for å finne og belyse utfordringer, og deretter kartlegge hvordan disse kan løses (eller i det minste forminskes). Denne artikkelen inneholder derfor erfaringer og råd til hvordan man kan gjennomføre virtuelle retrospektiv.

Først og fremst kan det være greit å bite merke i at erfaringen som belyses ikke strekker seg lenger enn over to virtuelle retrospektiv, men at undertegnede har erfaring med å holde vanlige retrospektiv og har skrevet både masteroppgave og forskningsartikkel om virtuelle team.

Gode verktøy er ofte en av de viktigste kriteriene for å gjennomføre gode virtuelle møter, da inkludert retrospektiv. Finn et kommunikasjonsverktøy som fungerer for ditt team, og bruk gjerne video. Dette resulterer ofte i at alle følger bedre med. Dette er både fordi du vet at andre ser på deg, samt at det er lettere å følge med når du kan se personen som snakker. Når det kommer til verktøy for gjennomføringen av retrospektive metodikker er det viktig å finne noe som alle medlemmene kan samhandle med. Dette igjen for å opprettholde oppmerksomheten til alle medlemmene.

Det gav oss mye bedre oversikt.-Teammedlem

Ved første virtuelle retrospektiv prøvde forfatter å bruke Google Docs på grunn av muligheten til å dele et dokument som alle teammedlemmene kunne både se og endre på live. Dette fungerte relativt greit til å være første forsøk, men ved å gå over til et verktøy som var laget for slike møter (miro.com) så undertegnede en stor forskjell mellom aktivitet fra teamet. Ved første møte kom det 19 tilbakemeldinger og det ble laget 4 action items ifra disse, og fra det siste møte kom det 37 tilbakemeldinger og det ble laget 9 action items. Flere faktorer kan spille inn på forskjellen, men fra tilbakemeldingene fra teamet kom det frem at det trolig hadde en del med verktøyet å gjøre da det gir bedre oversikt. Videre vil teksten legge vekt på selve gjennomføringen av retrospektiv.

Gå igjennom action items fra forrige møte. Det er lite vits i å holde retrospektiv hvis en ikke har intensjoner om å forbedre prosessene og arbeidshverdagen til teamet, og det kan derfor være lurt å ta en kort gjennomgang av forrige møte og se om alle punkter som ble satt opp er gjort siden sist. Punktene som ikke er gjort burde tas med videre til neste sprint, og eventuelt skrives om hvis punktet er for generelt.

Spring is finally upon us ☀️, but this season and Easter holiday will be quite different than usual for most of us. Why not spend a bit of time checking out some of our inspiring content?

My goal is to make anybody able to draw to communicate. In order to teach yourself and your colleagues how to draw to communicate, I have put together the definitive do-it-yourself workshop list. By reading and following the blog posts below you will be able to run a four-part ‘Draw to communicate’ workshop together with colleagues or customers.

In this workshop you’ll learn the basics for drawing to communicate. These simple steps will be good to know when you want to draw quickly and/or don’t think you can draw. For this we’ll use the Visual Alphabet as a handy tool.

In the first article in this series, I presented my motivation for wanting to do dependency injection inspired by the Cake Pattern in Kotlin (and other languages without self-types), despite the known issues with that style of coding. I presented a way of doing so that I believe will allow coders to keep the good things from the Cake, while avoiding some of the problems. In the second article, I presented a larger example of what a program written in this style would look like.

Winter is finally coming to an end! But since it’s still chilly outside, we suggest you get cozy and check out some inspiring content from us 🙌.

Vi som jobber i teknologibransjen deltar i en evig runde med buzzwordbingo. Et av buzzwordene som stadig dukker opp er: Mikrotjenester. Men hva er det egentlig? Er det en eliksir som løser alle våre problemer, eller skaper det flere problemer enn det løser?

In the first article in this series, I explained my motivation for wanting to do dependency injection inspired by the Cake Pattern in Kotlin (and other languages without self-types), despite the known issues with that style of coding. I presented a way of doing so that I believe will allow programmers to keep the good things from the Cake, while avoiding some of the problems. The examples in that article, however, were extremely small. Let’s create a (slightly) bigger one and look at some more code.