Velkommen tilbake! Vi håper at alle har hatt en fin sommer! Her er et utvalg av noe av det de fine menneskene i Knowit har drevet med i det siste.😎
Hver dag bruker millioner av mennesker løsninger som er laget av Knowit Solutions. Vi som jobber her er sultne på å lære og liker å dele kompetansen vår – både med kolleger og omverdenen.
Velkommen tilbake! Vi håper at alle har hatt en fin sommer! Her er et utvalg av noe av det de fine menneskene i Knowit har drevet med i det siste.😎
Design av systemer er et relativt ungt yrke og ble (slik jeg ser på det) i sin tid skilt ut fra systemutvikling. På 80-tallet før World Wide Web (WWW) var det få spesialistroller innen systemutvikling. Det fantes da få, om noen i det hele tatt, systemarkitekter, informasjonsarkitekter, interaksjonsdesignere, tjenestedesignere o.a. Man var systemutvikler og gjorde alt som var nødvendig for å ferdigstille det ønskede systemet.
Earlier this year I was lucky enough to pass a computer related exam. What you probably
don´t know, is that passing the exam involved a crime. A crime of which I was the victim.
Denne sommaren har 26 studentar vore så heldige å få jobbe i Knowit i Oslo. Me har hatt ulike stillingar og kundeprosjekt, og me har vore innom ulike teknologiar og utviklingsmetodar. Dette har gitt oss eit innblikk i kvardagen som konsulent i Knowit.
I have for most of the days, hours and minutes since 12th March 2020 stayed at home. Working, playing, reading, watched too many tv-shows, read a couple of books and so on…
Knowits sommerprogram er mer populært enn noen gang, og det har aldri vært så mange søkere som i år. Spennende prosjekter, fagarrangementer og sosiale aktiviteter er noe av det årets studenter kan se frem til i løpet av sommeren.
Hvert år søker Knowit etter studenter til sitt sommerprogram ved kontorene i Oslo og Bergen. De siste ukene har Knowit hatt onboarding av studenter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet. Årets gruppe består av studenter fra blant annet informatikk, dataingeniør, datateknologi, DigØk og design. Det er god spredning på læresteder og studentene kommer fra mange forskjellige studieretninger.
(Fra venstre): William Andersson, Adrian Pleym, Marie Heggebakk, Tonje Løfqvist, Ahlam Aatif
Oslo Pride har blitt arrangert årlig siden 1974, og tradisjonen tro er programmet spekket med underholdning, musikk og aktiviteter. Festivalen anses å være Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold, og selv om man i år også må ta hensyn til Covid-situasjonen, er det tydelig at den engasjerer både liten og stor.
Daniel Horn, rekrutteringsansvarlig for Objectnet i Knowit Solutions, skal sammen med surf rock bandet sitt Baja Bug spille konsert på Pride. Det handler om å få lov til å spille musikk for folket, men kanskje enda viktigere, et bevisst valg fra deres side om å støtte mangfold og likeverd.
Skrevet av Frida Strøm Anthonisen og Benita Haftorn Hildonen.
Den tradisjonelle organiseringen i et konsulentfirma er hierarkisk. Må vi ha det slik, eller er det mulig å utfordre dagens strukturer? Vil selskapet stoppe opp dersom man fjerner ledelsen? Er det avgjørende for selskapets suksess at man har en ledelse som løfter blikket, styrer retning, tar hånd om de ansatte? Trenger vi dedikerte ressurser med overordnet ansvar som kan etablere, forvalte og videreutvikle strukturen i selskapet?
This article was first published on LinkedIn October 24, 2016.
Nå er endelig sommeren her og vi nyter varme og lyse dager utendørs.🌞🌡La oss ta et tilbakeblikk på hva de flotte menneskene i Knowit har drevet med denne våren.
De fleste av oss kjenner til karakteren Pippi Langstrømpe fra barndommen. Pippi, «den sterkeste pike i verden», er hovedpersonen i en serie barnebøker som vakte både begeistring og debatt. Det var nemlig lite som var «vanlig» med Pippi, spesielt ikke på 40-tallet da de første bøkene kom ut. Mange tolket karakteren som gal, lovløs, rappkjeftet, vilter og full av fantasi - kontroversiell og radikal for sin tid. Men selv om Pippi er frekk og rebelsk, er hun det på en sjarmerende og inspirerende måte.
Begrepet «fail safe» innebærer at feil ikke skal føre til fare. Det motsatte av «fail safe» er «fail open», det vil si at feil kan føre til fare.
Kan et gammelt, akterutseilt direktorat inspirere til hvordan vi kan organisere innbyggertjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer? Kanskje?
Innlegget er skrevet av Trygve Bjørnstad og Camilla Krogstad Grøneng.
Vi kjenner alle til Netflix, et skoleeksempel på vellykket disrupsjon av filmutleiebransjen. Netflix holdt opprinnelig på med utleie og salg av én og én film på DVD (sendt ut til kundene via post), men tok likevel sjansen på å satse på streaming, til tross for at dette potensielt var i konkurranse med kjernevirksomheten. Nå tror vi ikke at Netflix ville tatt i en DVD med ildtang lengre, og i dag selger de deg heller tilgangen til et helt bibliotek med filmer og serier. Med denne forretningsmodellen når de ut til flere kunder og har et sterkere merkevarenavn enn noensinne. Netflix har klart det mange drømmer om – de har funnet nøkkelen til fremtiden, blitt mer lønnsomme og mer verdt som virksomhet og merkevare, og fått en verden full av fornøyde kunder.
En kald vinterdag i februar 2021 står jeg på togperrongen ved Oslo S. Sekken er fylt av det jeg finner mest nødvendig for øyeblikket: turutstyr, en høyttaler, lys og flammer, en gitar og en MacBook. 18 kg til alle slags klima- og værforhold. Gjennom store deler av coronapandemien har jeg bodd aleine i ei leilighet på Grünerløkka. Et forgylt fengsel på 54 kvadratmeter langt unna minnene om et luftig barndomshjem på kysten av Trøndelag. Jeg har vært mye frustrert det siste året og har innsett at jeg ikke kan fortsette å leve sånn.
The term IoT (Internet of Things) has been around for a while. I still remember when I moved from the world of electronics and Industrial Automation to the world of internet connected devices. I struggled to catch the differences between the old M2M (Machine to Machine) and the new trendy IoT technologies. Which applications fall under one domain and which under the other? Over time I learned this is not a zero-one kind of question, but a topic more suited for a Friday-beer with colleagues, rather than a substantial classification.
This article was first published on LinkedIn October 24, 2016.
”Alle” har erfaring med prosjektlederrollen. Prosjekteieren derimot, er oftere fjernere fra prosjektet og mer usynlig for de fleste – dessverre. I dette innlegget deles tanker og praktiske erfaringer rundt prosjekteiers betydning for prosjektsuksess.
We have left 2020 behind us and are already well into 2021. April is here and we are heading towards spring, which means sunshine, longer days and brighter times. What's better than a quick recap and reflection back at what people of Knowit have been up to this winter! ☃❄
I mine seks år som native iOS apputvikler har jeg opparbeidet meg en god slump erfaringer med hvordan denne plattformen fungerer, og jeg anser meg selv som dreven nok til å kunne analysere og gjenskape de fleste elementene fra andre apper. Men hva er en app uten en backend? Jeg kan godt forsøke å gjenskape iOS-appene til Facebook, Snapchat, DnB og Slack, men de vil jo naturligvis ikke fungere uten å være del av en større tjeneste slik at appen kan kommunisere eksternt.
In a user interview you are looking for user stories. To get to drill down to the root of a problem or underlying reasons for doing tasks, it is often suggested that you repeat asking why 5 times. As this Wikipedia article states, the “5” / “five” in the name derives from an anecdotal observation on the number of iterations needed to resolve the problem.
A fictional interview gives insight into
the work of the Architecture Board
De siste årene har det vært veldig mye snakk om at alle ledere måtte skaffe seg digital kompetanse. Vi har utviklet lederprogrammer og kompetansehevingskonsepter over en lav sko, for å sikre at alle ledere kunne nok om den digitale verden til å kunne ta gode beslutninger og hjelpe virksomheten til å utvikle seg digitalt.
Bloomberg kunne i mars i år avsløre et cyberangrep som ga hackere direkte tilgang til videostrømmer fra 150.000 internett-tilknyttede videokamera fra oppstartsselskapet Verkada. Angriperne har demonstrert at de har tilgang til direkte videostrømmer, lagrede opptak og til og med root-tilgang til operativsystemet i hvert kamera. Selskaper som er berørt omfatter ifølge Bloomberg blant annet Tesla, Cloudflare, sykehus, politistasjoner, fengsler og skoler.
By Benita Haftorn Hildonen and Andreas Faafeng
In 2004 Bill Gates famously predicted the death of passwords. Almost two decades later the migration away from password-based authentication to more secure alternatives on the web remains slow. The industry’s main response has been technical solutions such as multi-factor authentication using one-time passwords (OTP), or codes delivered with SMS. Selected sectors such as finance and health care has resorted to hardware-based solution, an expensive exception not within reach for the average service provider.
Knowit lanserer ZIZR – en skybasert tjeneste som gjør det enkelt å finne riktig størrelse på nett.
Da jeg startet å jobbe i Knowit for ca. et halvt år siden begynte jeg ikke bare i ny jobb, men også på reisen fra å være prosjektleder til å bli virksomhetsarkitekt. På denne reisen har jeg oppdaget flere ulikheter i hvordan man tenker og jobber i rollene. Samtidig har det blitt tydelig hvor viktig det er at disse to rollene jobber godt sammen for at virksomheten skal lykkes med digitalisering. I denne bloggposten utforsker jeg ulikhetene og reflekterer over hvordan man sikrer et godt samarbeid mellom prosjektledere og virksomhetsarkitekter.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen podcast med mange interessante og relevante diskusjoner om samfunnssikkerhet. I episode 107 fra 18.februar 2021 tar de opp nok et viktig tema: Hvordan skal offentlige myndigheter kommunisere med innbyggerne på en sikker måte? Asker kommune nevnes som er eksempel med dårlig praksis, men hvordan står det til i landets største kommuner?
This article was first published on LinkedIn October 16, 2016.
Det å gjennomføre et digitaliseringsprosjekt eller en digital transformasjon i en virksomhet kan sammenliknes med en familie som skal flytte og kjøpe et nytt hus. Det er mange likhetstrekk som er sammenfallende, og mye handler om håndtering av fornuft og følelser, der vi både gleder og gruer oss, er skeptiske og optimistiske. Det er viktig at alle som blir berørt, blir hørt og opplever at de blir tatt med på reisen.
Jeg har holdt øye med programmeringsspråket Go, eller Golang som det ofte skrives hvis du vil at Google skal skjønne hva du prater om. Språket har vokst eksplosivt de siste årene og har tatt en posisjon som standardspråket for infrastrukturverktøy. Docker og Kubernetes har vært bjellesauer for språket og viser at Go kan takle komplekse oppgaver. Nå er det på tide å se og føle litt på kroppen hvordan det er å løse oppgaver med Go.
Dette blogginnlegget er skrevet for deg som lurer på hva Knowit gjør av smidig metodikk, forvaltning og utvikling, også kalt “Agile Devops”.
Heidi Hundåla er Senior prosjektleder hos Knowit Solutions
Jeg har intervjuet to gode kollegaer som jobber hos to av våre kunder som illustrerer hvordan “Agile Devops” fungerer i praksis.
Utviklingen av samfunnet i dag fører til stadig nye behov og ønsker om konstant forbedring av applikasjoner på nett og bedre sikkerhet. Knowit hjelper deg og din bedrift med å få dette til, men hvordan gjøres det i praksis?
Mange bedrifter velger skyteknologi for å dekke behovene sine. Med skyteknologi går utvikling til produksjon raskere. Utfordringer til drift, som for eksempel god ytelse ved økning i antall brukere, innkjøp av servere, “Single Sign-on” eller backup, slipper man å tenke på. Dette er typiske fordeler man får automatisk ved å velge en skyløsning for applikasjonene/tjenestene/produktene dine. Knowit kan bistå på alt av skyløsninger enten de kommer fra Azure, Google eller Amazon. Knowit satser på sky og utdanner et stort antall teknologer samtidig som flere jobber med dette i dag. Skyteknologi er ingen forutsetning for å levere smidig og kontinuerlig, men det gir en teknisk fordel i mange sammenhenger i dagens teknologimarked.
Smidig prosjektorganisering (Agile) handler om å få produsert én del av produktet, bit for bit, — til produktet fungerer bra i produksjon uten for mye planlegging (*).
Med “Devops” (**) får man ny funksjonalitet og forbedring raskere ut i produksjon fordi reelle brukere er viktige kilder til forbedring. De gir oss det vi trenger i utviklingsteamet.
Med “Agile Devops” organiseres teamet best mulig slik at vi virkelig minimerer tiden det tar fra en funksjonell forbedring er oppdaget til at den er i produksjon. Prosessen må med andre ord gi mulighet for rask tilbakemelding fra bruker til utvikler.
Utviklerne lærer fortløpende hvilke konsekvenser ny funksjonalitet og forbedringer får i produksjon og kan kontinuerlig forbedre sin egen kode og prosesser relatert til å få ut endringer (som f.eks. bedre automatiske tester) og gir derav brukerne det de vil ha før de blir lei av å vente, for eksempel bedre menyvalg eller at applikasjonen ikke virker i IE 11 (nettleser).
Med alle disse forutsetningene har vi mulighet for en effektiv organisasjon rundt applikasjonsutvikling og som er med på å øke “speed-to-market” (***).
Per i dag har Knowit flere konsulenter i en større norsk bank hvor de har utviklet mange tjenester til rådgivere, service-senter og kunder. De driver med Agile Devops. Funksjonalitet flyttes fra en stor monolitt til uavhengige skytjenester i en lokal sky, som for eksempel søknad på forskjellige typer lån, søknad på kredittkort og regionsperre på kort. Disse tjenestene har blitt forenklet, automatisert og er programmert som løst koblede mikrotjenester. Organisasjonen av utviklingsteam speiler behovene til forretningssiden, hvor for eksempel forsikringsavdelingen og avdeling for daglig bank har hvert sitt team. Våre konsulenter jobber i kredittbank-teamet og jeg har snakket med teamleder der.
I banken driver teamene med Scrum eller Kanban (****), men det varierer hvor autonome de er, da det spriker i erfaring og tverrfaglighet. Uten tverrfaglighet blir de avhengig av andre for å få sine leveranser i produksjon. Teamlederen fra Knowit sier de har tilgang til alle miljø og slipper venting på drift eller interessenter. De har frihet under ansvar.
Hele den tekniske strukturen i banken er tilrettelagt for at mange kan produksjonssette samtidig. Ingen springer i beina på hverandre. Provisjonering av nye applikasjoner og miljøer er automatisert. Applikasjoner i form av mikrotjenester er mindre spesialiserte enheter. Dette blir sett på som viktig for å kunne levere raskere. Tidshorisonten reduseres siden det er enklere å sette opp, dermed går hyppigheten opp. De er i dag på flere releaser i uken. Forsetter det slik, blir det daglige releaser.
Forretningssiden gir tilbakemelding til teamene om at de er veldig fornøyde med hastigheten det tar fra krav oppstår til de er ute i produksjon. Sammenlignet med før i tiden, med en vannfallslignende utviklingsprosess, ser de en stor forbedring i “speed-to-marked” i tiden det tar å få tjenestene levert ut i produksjon.
En utfordring de har er at de ikke følger Scrum-regelen på maks 9 på teamet. De har hatt et problem med at det ble altfor mange deltagere i ett team, noe som blant annet førte til at stand-up-møter ble til lange statusmøter. Dette er et typisk problem i utviklingsprosjekter uavhengig av sky og devops. Da kan løsningen være å dele opp i to mindre team og heller la “Scrum Master” for hvert team snakke sammen.
På grunn av automatisering, takket være skytjenester, er driftskostnadene redusert. Utviklingsteamet har tilgang til alle miljø og teamet gjør alt selv, for eksempel å spinne opp et nytt testmiljø. God grunndesign på organisasjon og det tekniske gjør at rettighetene til et team speiles i tilganger til logger og overvåkning, slik at man slipper å stoppe opp i en feilsøking, for eksempel, på grunn av manglende tilgang.
Skytjenestene gjør det enkelt å måle hvordan tjenestene går i produksjon og testmiljø, noe som gjør at utviklingsteamet selv fanger opp kapasitetsproblemer og fikser dem før brukerne varsler om problemer, såkalt proaktiv overvåking. Med så mange mikrotjenester som skal snakke sammen så har teamet fokus på god testdekning med automatiserte tester som oppdateres jevnlig. Teamet benytter også testing i produksjon og for dem er dette hverdagen siden testmiljøer rett og slett ikke dekker alt som ligger i ymse bank-kjerne-systemer.
Hver fredag har de demonstrasjon av det nyeste for forretningssiden og interessenter for å vise progresjon og få raske tilbakemeldinger.
Sikkerhet er innbakt i den daglige jobben til utviklerne. Videre har de automatisk sikkerhetstesting og regelmessige penetrasjonstester. Dette er vi i Knowit vant med å ha søkelyset på i prosjektene våre.
Knowit har en rekke konsulenter i forsikringsbransjen, deriblant et stort selskap som spenner over mange land. Her driver de også med Agile Devops. Ett team leverer verktøy for at skadebehandlere kan gjøre jobben sin på en god og effektiv måte. Det kan være registrering, behandling, utbetaling eller tilrettelegge for partnertjenester som f.eks. leiebil ved uhell. Også her har de en monolitt de jobber med å flytte ut i skyen, men mye blir fremdeles gjort som en del av monolitten. Det er ikke alt som passer til å flytte i skyen enda på grunn av avhengigheter. Kodebasen i monolitten er over 15 år gammel. De jobber med Windows-applikasjoner, web-applikasjoner og flere forbedringer på backend (kjernefunksjonalitet). Teknisk gjeld og forbedring av kodekvalitet inngår som en naturlig del av oppgavene deres . Organisasjonen av utviklerne speiler delvis avdelingene og noen team er crossover. På fire av teamene er Knowit-folk teamledere og jeg har snakket med en av dem.
Mange av teamene på forsikringsselskapet bruker Scrum eller Kanban, men autonomiteten varierer. Det er forskjellig kultur i teamene. Teamleder fra Knowit sier de har et smidig forhold til smidig. Ingenting følges slavisk. De bruker ikke stand-up om de føler at det ikke gir dem noe tilbake. “Scrum Master”-rollen, estimering og sprinter har de forkasta. I stedet har de beskyttende ledere over dem som tar vekk støy når det trengs og de leverer kode til produksjon fortløpende. De kjører Kanban-ish, siden de opererer med flere oppgaver om gangen enn de grensene som Kanban setter.
Teamet ble tidligere avbrutt av interessenter som ba om funksjonalitet som ikke var i oppgavelista, hvor teamleder ga saken videre til lederne over og ba om at dette kommer den rette veien, via prioritering. Det er viktig å la folk være i fred på teamet. Da øker trivselen og produktiviteten. Oppgavene blir prioritert fortløpende av produkteier og teamleder, som er gode til å samarbeide. Teamet er tverrfaglig og består av utviklere, forretning, testere, og ux. De har mandat til å foreslå forbedringer og de får støtte av lederne til dette. De får sjelden nei. Dette er løsningen og sukesskriteriet for at teamet skal få arbeidsro og at oppgavene blir gjort.
Små endringer levert til produksjon gir liten risiko. Kontinuerlig oppdatering av automatiske tester gjør at de er trygge på at det går bra. Gjennom retrospektivene sine endrer de sin egen prosess og vil, hvis det skulle trengs, innføre “Scrum Master” igjen som rolle.
Når en oppgave plukkes opp har utvikler ansvar for den helt til den er i produksjon. Alle på teamet ønsker å levere kvalitet, dette er en viktig kultur å bygge på. Hvis forretning ønsker en høyt prioritert endring, er det ofte et krav at forretning har testkapasitet før oppgaven i det hele tatt startes på. Utvikler skal slippe å vente. Hvis den er viktig, forplikter bestiller seg til å verifisere endringen omgående. Det skal ikke være noe “neste uke”. Hvis det ikke er klart, er det ikke vits i å starte på oppgaven. Det er viktig for utvikler å få rask tilbakemelding.
Teamet har god kontakt med brukerne og tar hensyn til måten de jobber på når de utvikler nye tjenester. Utviklingen skal støtte det faktum at måten skadebehandlerne jobber på har endra seg de siste 15 årene. De endrer hele kjernelogikken.
De har også testere på teamet som fortrinnsvis skriver tester med en gang oppgaven defineres og som trykker på alle knapper som ikke skal trykkes på. Både testere og utviklere har ansvar for å oppdatere automatiske tester som i neste omgang er med på å minske risiko for feil i produksjon. Skytjenestene gir mye gratis, hvilket hjelper på hastigheten. Disse faktorene er med på å forbedre “speed-to-market”.
For en del år tilbake var det vanlig å levere “Big bang” fire ganger i året på monolitten. Da var det mye som kunne gå galt og helgejobbing måtte tas i bruk. Dette har gradvis endret seg fra fire ganger i året - til en gang i måneden — til omtrent hver dag. På stand-up er standardspørsmålet “hva hindrer oss i å gjøre deploy i dag?”.
Kulturen teamet har nå med å ta ansvar fra A til Å har ikke passet alle på teamet alltid. Det har tatt tid å innføre. Endringer på den tekniske siden kan være rett frem, men å endre måten de jobber sammen på er ofte en utfordring.
De demonstrerer funksjonalitet for interessentene fra tid til annen, men teamleder innrømmer at dette er et forbedringspunkt. De må ha det oftere. Det er viktig med demo jevnlig for å holde interessentene oppdatert på status og for å unngå unødvendige spørsmål til utviklerne. I tillegg er det bra for deling av kunnskap innad i teamet, “hvordan virker siste nytt i praksis?”
Det finnes mange gode prosesser for GDPR og generell sikkerhet i selskapet, blant annet prosesser for å godkjenne applikasjoner i skyen. Teamet føler seg veldig trygge på at de ikke setter sikkerhetshull ut i produksjon.
Selv om kontinuerlige leveranser og smidig metodikk er vanlig i dag, er det likevel mange bedrifter som ikke får til dette. Utviklere opplever til stadighet å bli avbrutt med nye funksjonalitetsønsker og de må ta i bruk overtid for å bli ferdige med planlagte oppgaver. Teamkultur med frihet under ansvar er særdeles viktig, og i dette inngår aksept fra forretningssiden for at oppgaver tar tid å løse. Dette har begge team jeg har beskrevet her.
Bedriftene har ofte ikke testmiljøer eller såkalte staging-miljøer (et miljø som ligner på produksjon), og kvaliteten på det som leveres blir dårlig. Å bruke skytjenester gjør det lett å kunne spinne opp de miljøene de trenger. Automatiske tester og tid til å definere dem, slik de har i begge eksemplene her, er viktig for å få til kontinuerlig produksjon. Å ha tverrfaglighet på teamet, som aktive produkteiere og egne testere er helt klart et fortrinn i kvalitet og brukbarhet i produksjon, — man får reell gevinst. Venting gjør folk demotiverte. Unngå det. Og ha demo.
Den tekniske og det organisasjonsmessige er like viktig.
Et sluttpoeng er at om man ikke har oppnådd sitt fulle potensial selv om man har innført smidige ritualer og prosesser, kan være nyttig å snakke med en profesjonell som Knowit. Vi kan hjelpe til som nøytral part for å løfte teamet videre. Sånn oppstår det enda bedre verdiskapning og teamets tilfredshet øker.
(*) Definisjonen på “bra” kan variere, men per i dag anbefaler de fleste “Minimum Valuable Product” eller som jeg har vært med på: “Walking Skeleton”).
(**) Devops = Development + Operations, utvikling + drift, - det vil si utviklingsteamet gjør utvikling og drift.
(***) “Speed to market” er det samme som “Time to Market” og betyr tiden det tar fra de første ideene rundt et produkt oppstår og dets eventuelle tilgjengelighet på forbrukermarkedet. Bedrifter bruker beregning av time-to-market for å evaluere hvordan produkter utvikles og hvordan ett bestemt prosjekt håndterer ekstern konkurranse.
(****) Kanban er en måte for å begrense igangsatt arbeid i en produksjon. En ny jobb må vente hvis antall påbegynte jobber har nådd en grense. Så snart en jobb er ferdig, kan neste ventende jobb settes i gang. I tillegg har man en tavle med oppgaver, styring av arbeidsflyt, tydelige regler, hyppige tilbakemeldinger og kontinuerlig forbedring gjennom samarbeid, utvikling og eksperimenter.
Scrum er et rammeverk for å utvikle informasjonssystemer. Scrum-prinsippet bygger på samarbeide innenfor team fra tre til ni medlemmer som bryter ned oppgaver til prosjekter som kan ferdigstilles innen gitte tidsrom, såkalte «sprint», som vanligvis strekker seg fra to uker til én måned. Metoden omfatter også daglige vurderings- og planleggingsmøter som ikke skal vare lenger enn ett kvarter.
Phew, we can all agree that this year feels like it has lasted way too long. Luckily, we’ve only got a month left of it! If you’re bored of Lockdown 2.0, have a look at what people of Knowit have been up to this autumn 😁!
Siden viruset fortsatt setter begrensninger for å møtes fysisk ble denne månedens Quality Day helvirtuell. Heldigvis er entusiastene like motiverte og siden mange nå kjenner på det å sitte hjemme og jobbe hele tida, var vi nærmest fulltallig da dagen begynte med en felles sesjon på Teams.
Database code. Queries, updates, and deletes. Repositories. Like many other developers, I have struggled with these things that tend to end up rather ugly. Not only might there be a lot of programming language (SQL) embedded inside another programming language (your app’s code), but there are a lot of mappings back and forth for data types, integration code, boilerplate! Or, you might be one of the lucky ones who get to use an Object Relational Mapping-library, clean, simple, and elegant code, right, hiding all of the interesting details? This post is about the quest for the Right Abstraction.
Strikkekampanjen oransje skjerf har blitt arrangert over hele landet de siste 10 årene, som et symbol på ønsket om et varmere og mer inkluderende samfunn. I år fungerer strikkedugnaden litt annerledes, og Kirkens Bymisjon har oppfordret til å bruke plaggene eller gi dem bort til en god venn, for å sette søkelys på ensomhet.
Kontinuerlig læring er viktig for oss — både for å tiltrekke oss de flinkeste folkene og for å sikre relevant kompetanse inn i oppdrag hos kundene våre.
No distractions.
Mange savner sosiale og faglige treffpunkter i disse dager. Teams, Slack og Zoom er blitt en daglig vane, men som alle nå vet, det er ikke det samme som direkte kontakt.
I Knowit har vi jobbet med skyløsninger lenge, men vi har kanskje ikke vært så flinke til å fortelle om det. Oppdragene kommer inn og vi løser det på beste måte, uten å alltid si hvordan. Det har vi nå tenkt til å gjøre noe med.
De siste seks månedene har bydd på mange nye utfordringer, men vi i Knowit Solutions selskapene er storfornøyde med å ha ansatt flere flinke folk i vår og sommer 2020! Bli bedre kjent med gjengen, hva de driver med, også utenom jobben 🙃
I have something important to tell you about the design and development of systems and services.
Welcome back 👋 We hope that you’ve had a nice summer! As you get settled back at your desk, we would like to share with you some of the things we’ve been up to this summer.
In this workshop, you will learn how to use your drawing skills to tell stories, and thus communicate more effectively. If you have a customer journey or user story that you are working on, it could be a great starting point for practicing your storytelling skills.
Om du jobber i Knowit har du sikkert hørt om Zizr. Tjenesten som automagisk skal anbefale deg en størrelse på ditt neste online kleskjøp. Det er et faktum at returer er en belastning for miljøet, men det koster også nettbutikkene mye i form av kroner og ører. Vi i Zizr bruker maskinlæring og ny, kul teknologi for å løse dette problemet. Denne bloggposten er rettet mot deg som ønsker å ta en kikk under panseret på Zizr. Om du ønsker å lese mer om tall, statistikk og hvorfor Zizr ble til kan jeg anbefale deg denne bloggposten skrevet av min gode kollega og produkteier Andreas Hafsaas.
Simple drawing skills + a colaborative online whiteboard makes distributed work a lot easier.