De siste årene har lært oss at på tross av pandemier, hjemmekontor, avlyste konserter og sosiale restriksjoner har mange bransjer og bedrifter evnet å omstille seg og levere gode resultater. Digitalisering er et nøkkelord mange har stiftet et bedre bekjentskap med siden mars 2020. Nå som Industry 4.0, den fjerde industrielle revolusjon, er over oss, er det interessant å reflektere over hvordan tidligere teknologiske revolusjoner har formet samfunnet vi lever i. Og ikke minst, hva kan vi ta med oss av lærdom og inspirasjon fra disse? De teknologiske gjennombruddene som dannet grunnlaget for disse revolusjonene har flyttet mennesker, makt og penger de siste århundrer.
For bare litt over tre hundre år siden var menneskeheten liten, med rundt 600 millioner mennesker. Det fantes ingen fabrikker eller automatiserte prosesser, og de fleste levde av å dyrke sin egen mark. På midten av 1700-tallet begynte den første industrielle revolusjonen i England, drevet av utviklingen av mekanisering og dampkraft. Dampmaskinen var ingen ny oppfinnelse; de første dampmaskinene ble laget allerede på 1500-tallet i Egypt og 1600-tallet i Italia, men det var først mot 1700-tallet at bruken ble utstrakt. Dampmaskinene ble hovedsakelig brukt til å pumpe ut vann fra dype kullgruver, hvor kullet videre ble utvunnet som brensel fordi overforbruk av trevirke til husbygging og brensel hadde medført avskoging i England.
I løpet av første halvdel av 1700-tallet ble dampmaskinen videreutviklet til å drive mekanisk maskineri, slik som den første vevemaskinen “Spinning Jenny” som ble oppfunnet i 1764. Det ble bygget fabrikker som produserte stoffer, og behovet for arbeidskraft på fabrikkene medførte en raskt økende urbanisering. Med urbaniseringen fulgte fremveksten av skoler, universiteter, helsevesen og politi. Og enda viktigere – den første industrielle revolusjon medførte en betydelig økning i levestandard. Skoler og universiteter la grunnlaget for fremveksten av moderne vitenskap og forretningsdrift, jernbanespor ble bygget i England og videre i Europa, og til sammen utgjorde dette starten på Europas framvekst som episenter for verdenshandelen. På midten av 1800-tallet var Storbritannia verdens ledende handelsnasjon og kolonimakt. Denne første revolusjonen varte i nesten 100 år, men det tok likevel mange tiår før man så effektene av de teknologiske fremskrittene som virkelig endret verden.
Den andre industrielle revolusjon, også kjent som den teknologiske revolusjonen, var en periode med rask standardisering og industrialisering fra cirka 1870 og frem til første verdenskrig brøt ut i 1914. Mange av de teknologiske driverne i den andre industrielle revolusjon var allerede oppfunnet, som for eksempel produksjon av verktøy og andre metallgjenstander. Likevel gjorde oppfinnelser som effektiviserte prosesser for å utvinne stål, samt oppdagelsen av elektrisitet og forbrenningsmotoren at utbredelsen av tog, båter og telefon plutselig akselererte. Dette gjorde at man effektivt kunne forflytte både mennesker og varer over stadig større avstander, og dette førte med seg en ny bølge av globalisering. Som en følge av effektiviseringen innen industri, transport og kommunikasjon gikk USA forbi England som verdens ledende nasjon rundt år 1900, og Tyskland fulgte like bak. I 1914 brøt 1. verdenskrig ut, og medførte at verdens fokus endret seg, utviklingen for en periode gikk langsommere. Den andre industrielle revolusjon varte nesten et halvt århundre. I løpet av denne perioden gjorde globaliseringen nye byks, og den første supermakten, nemlig USA, ble skapt.
Den tredje industrielle revolusjonen dreier seg i stor grad om digitisering – altså konverteringen av informasjon fra analogt til digitalt format. Oppfinnelsen av transistorer og datachips muliggjorde lagringen og prosessering av analog informasjon, og produksjonen av datamaskiner og elektronikk skjøt virkelig fart på 1960- og 70-tallet. Mennesket dro til verdensrommet og landet på månen. Produksjonsprosesser kunne automatiseres og robotiseres med nye programmerbare roboter, nettverk mellom datamaskiner ble funnet opp, og på 1990-tallet ble World Wide Web, eller internett, tilgjengelig for allmenheten. Plutselig kunne millioner av mennesker umiddelbart kommunisere og finne informasjon på tvers av landegrenser, og globaliseringen nådde nye nivåer. Masseproduksjon av elektronikk og andre varer i Asia har forflyttet tyngdepunktet for verdens produksjon dit, og har medført at Kina er i ferd med å bli verdens største økonomi. Utviklingen innen produksjon og industri i USA har i stor grad stått stille siden 70-tallet, og medfører at USA sakker akterut. Dog er USA ledende innen tech, og den digitale tidsalder har banet veien for nye megaselskaper som Microsoft, Google, Apple og Facebook – for å nevne noen. I løpet av kun få tiår har det foregått en rivende utvikling verden aldri har sett maken til. Nye økonomier vokser frem, og nye forretningsområder og tjenester ingen hadde forutsett noen tiår tidligere har dannet grunnlag for noen av verdens mest suksessrike bedrifter.
Den fjerde industrielle revolusjonen, eller Industry 4.0, pågår nå, og er overlappende med den tredje industrielle revolusjonen. Industry 4.0 kan oppsummeres som den pågående automatiseringen av tradisjonell produksjon og tjenester ved bruk av moderne, integrert og smart teknologi. Utstrakt bruk av maskin-til-maskin-kommunikasjon og Internet of Things, 5G-kommunikasjon, Big Data, kunstig intelligens og maskinlæring kommer til å ha en påvirkning på dagens samfunn som vi begynner å se konturene av, men som det er vanskelig å fatte de langsiktige konsekvensene av nå som vi står midt oppe i denne revolusjonen. Om vi tenker oss om er det dog lett å se eksempler; reservedeler til biler og fly kan allerede 3D-printes ved hjelp med nye nanoteknologi-baserte materialer, og denne teknologien kommer til å revolusjonere mange områder innen produksjon og logistikk. Kommunikasjon mellom biler, detaljerte 3D-kart og algoritmer basert på innsamlede data fra millioner av kjøreturer gjør at enkelte bilmerker kan tilby avanserte førerassistansesystemer, som etterhvert åpner opp for autonom selvkjøring og en total revolusjon av transportnæringen. Tilgang på store mengder historiske data og nær ubegrenset datakraft gjør allerede selskaper i stand til å analysere, forutsi og påvirke forbrukeradferd, og å tilby de mest relevante tjenestene til forbrukere. Bærekraft og kampen mot klimaendringer skaper allerede nye krav og forventninger til alle bransjer. Og slik kan vi fortsette.
Så hva kan vi lære av historien?
Som med de fleste endringer er det vanskelig å se de store fremskrittene fra en dag til en annen, og kanskje også fra år til år. Det som er sikkert, er at i motsetning til tidligere industrielle revolusjoner kommer det ikke til å ta tiår fra ny teknologi blir tilgjengelig til noen tenker på et nytt bruksområde som vil revolusjonere verden og bidra til globale endringer. Kunstig intelligens, maskinlæring og trådløs kommunikasjon med lynraske hastigheter er tilgjengelig for alle, og om du og din bedrift ikke allerede tenker på hvordan ny teknologi og tilhørende nye forventninger fra dine kunder vil påvirke deg, er du allerede sent ute, og sjansen for at du vil bli utsatt for knallhard konkurranse og disrupsjon er svært høy. Hvilket bringer meg til den kanskje viktigste lærdommen fra de tidligere revolusjonene; vinnerne har over tid alltid blitt de som har turt og evnet å utfordre seg selv ved å tenke nytt og ta i bruk ny teknologi til å gjøre eksisterende og nye ting bedre, raskere, billigere og mer tilgjengelig for nye kunder. I dag kaller vi dette Digital Transformasjon.
Som det ledende konsulenthuset i Norden på digital transformasjon er Knowits ambisjon å være med på å skape en bærekraftig fremtid. Vi lever og ånder for å hjelpe våre kunder med å tenke nytt ved hjelp av ny teknologi, og med å utfordre seg selv og sin eksisterende forretningsmodell slik at de kan henge med i den stadig økende konkurransen. Trenger du hjelp med din digitale transformasjonsreise, eller lurer på hvordan du skal komme i gang – ta kontakt!
Med over 20 års erfaring som konsulent og internasjonal erfaring som leder har Lars en omfattende bakgrunn fra konsulent- og softwarebransjen. Lars drives av å forbedre og optimalisere samspillet mellom forretningsside og prosesser, IT-arkitektur og plattformer. Som leder jobber han hands-on og tett på sine kollegaer og team på tvers av kunde og leverandør, og med sin brede kompetanseplatform er han en drivende kraft i komplekse utviklings- og transformasjons-prosjekter.
Om Knowit
Knowit Insight bistår virksomheter med digitale transformasjoner og utvikling av innovasjonskapabiliteter. Som en del av Skandinavias største kompetansemiljø på innovasjon, Business Agile, bruk av Data Analytics samt intelligent automasjon, og vi vil gjerne bistå din organisasjon med å ta det første steget på veien mot å kunne utnytte mulighetene som ligger i fremtiden. Les mer om eller kontakt Knowit Insight.