I en verden hvor digitale trusler blir stadig mer sofistikerte og vedvarende er det ikke bare store selskaper som må skjerpe sikkerheten – også norske kommuner står i faresonen. Kommuner er ansvarlige for håndtering av kritiske tjenester og sensitive data om sine innbyggere, noe som gjør dem til attraktive mål for cyberkriminelle. Samtidig sliter mange av disse kommunene med begrensede budsjetter og få dedikerte IT-sikkerhetsressurser. Det er her ISO 27001 kan spille en avgjørende rolle.
*Bildene i dette blogginnlegget er produsert av generativ KI.
Hva er ISO 27001, og hvorfor trenger norske kommuner det nå?
ISO 27001 er en internasjonalt anerkjent standard for informasjonssikkerhet som gir et rammeverk for å identifisere, håndtere og redusere risiko. Den legger til rette for å bygge robuste sikkerhetsrutiner, noe som kan være en uvurderlig hjelp for kommuner med stramme budsjetter. Standarden gir veiledning om hvordan man sikrer at sensitive data er trygge, uansett om det gjelder helseopplysninger, skatteinformasjon eller kritiske tjenester.
Men hvorfor nå?
Med innføringen av den nye digitale sikkerhetsloven rett rundt hjørnet, er norske kommuner i en situasjon hvor kravene til cybersikkerhet blir enda viktigere. Den digitale sikkerhetsloven vil kreve at flere sektorer, inkludert lokale myndigheter, implementerer langt ytterligere sikkerhetstiltak.
I denne sammenhengen kan ISO 27001 fungere som et viktig verktøy for å styrke sikkerheten mot cybertrusler.
Hvordan ISO 27001 kan hjelpe kommuner med små ressurser
Selv om ISO 27001 kan høres omfattende ut, er den designet for å være fleksibel og tilpasningsdyktig, noe som gjør den ideell for kommuner med begrensede ressurser. Her er noen måter standarden kan være til stor nytte:
Risikobasert tilnærming for å optimalisere ressursene: ISO 27001 lar kommuner prioritere sikkerhetstiltak basert på risiko. Dette betyr at de kan identifisere hvilke systemer eller prosesser som er mest utsatt for trusler og allokere ressursene sine der det trengs mest. I stedet for å bruke penger på generelle sikkerhetstiltak, kan kommunene investere i de områdene som gir størst gevinst.
Skalerbar implementering:
Kommuner kan gradvis implementere ISO 27001. Det er ikke nødvendig å gjøre alt på en gang. De kan begynne med å sikre de mest kritiske systemene, og deretter rulle ut tiltakene til andre deler av organisasjonen. Dette gjør det mulig å jobbe innenfor budsjettbegrensninger og samtidig forbedre sikkerheten over tid.
Automatiserte og klare prosesser:
En av styrkene til ISO 27001 er at den tilbyr strukturerte og automatiserte prosesser for sikkerhetsarbeid. For kommuner med få IT-ansatte, kan dette redusere behovet for manuelle oppgaver og sørge for at sikkerhetstiltakene er konsekvente og målrettede. Dette sikrer også at kravene i den nye digitale sikkerhetsloven kan etterleves uten å måtte ansette et helt nytt sikkerhetsteam. Styrket tillit blant innbyggere og samarbeidspartnere: Tillit er essensielt for offentlige tjenester. Når innbyggere vet at kommunen deres tar sikkerhet på alvor og følger en internasjonal standard som ISO 27001, øker dette tilliten til hvordan deres personlige opplysninger blir håndtert. Det samme gjelder for private samarbeidspartnere som ønsker å vite at kommunen er en trygg forvalter av data.
Den nye digitale sikkerhetsloven – En ny virkelighet for norske kommuner
Den nye digitale sikkerhetsloven vil tre i kraft tidligst januar 2025 og vil de nærmeste årene og bringer med seg en rekke nye krav til cybersikkerhet for offentlige etater, inkludert kommuner. Dette direktivet setter et tydeligere fokus på kritiske tjenester og viktige samfunnsfunksjoner som må beskyttes mot cyberangrep. Ikke bare vil det kreves at kommunene oppdaterer sine sikkerhetssystemer, men det vil også være pålagt streng rapportering av sikkerhetshendelser. Her vil ISO 27001 være en stor fordel, da standarden allerede inneholder veiledning for hendelseshåndtering og risikostyring.
En fremtidssikret investering
Selv om implementering av ISO 27001 kan kreve noe investering i starten, er det en investering som betaler seg. Ved å følge standardens prinsipper kan kommunene redusere risikoen for datalekkasjer, tjenesteavbrudd og cyberangrep, samtidig som de sikrer at de oppfyller både nasjonale og internasjonale krav, inkludert den digitale sikkerhetsloven.
ISO 27001 kan fungere som en forsikring mot fremtidige cybertrusler og samtidig gi kommuner et konkurransefortrinn når det kommer til å tiltrekke seg både innbyggere og samarbeidspartnere som setter sikkerhet høyt på dagsordenen.
Konklusjon
I en tid hvor kravene til cybersikkerhet strammes inn både gjennom den digitale sikkerhetsloven og et stadig mer komplekst trusselbilde, har norske kommuner mye å vinne på å implementere ISO 27001. Standarden gir en strukturert og kostnadseffektiv tilnærming til sikkerhetsarbeid, som gjør det mulig å balansere mellom begrensede ressurser og behovet for robust sikkerhet. Med en fremtid der cybertrusler bare vil øke, kan ISO 27001 være nøkkelen til å sikre både innbyggere og tjenester i norske kommuner.
Ved å ta grep nå, kan kommunene sikre seg mot fremtidens trusler og samtidig stå godt rustet til å møte de nye kravene fra den digitale sikkerhetsloven.
