Teknologien har løpt fra personvernet - på tide for dommeren å gripe inn.

Figur 1 Rødt kort til fotografen - Bilde laget med kunstig intelligens (Dall-e)

For kort tid siden fikk jeg en e-post med lenke til et videoopptak av et idrettsarrangement der et mindreårig familiemedlem deltok. Avsender var for meg ukjent, og jeg tenkte – er dette virkelig lov?

De siste 3 årene har tilbudet av ny og spennende teknologi til barneidretten økt voldsomt. Avanserte videoløsninger med spennende funksjoner for analyse og distribusjon for lag- og breddeidrett har komplementert de tradisjonelle treningsappene for løp og sykkel. Teknologi som innebærer lagring av bilde eller film utløser flere personvernplikter, særlig når de som filmes er mindreårige. Hvordan er personvernet ivaretatt i disse løsningene? Vi skal se nærmere på 5 eksempler.

Koronapandemien innebar redusert idrettsaktivitet og forbud mot tilskuere i mange idrettsgrener. Dette ga store begrensninger for idretten i hele verden. I flere land, Norge inkludert, grep flere leverandører muligheten til å kombinere teknologi og idrett.  Dette ble markedsført som en fin måte å dele idrettsglede med familie og venner samtidig som billettsalg kunne gi sårt trengte inntektsmuligheter for små og store idrettslag. Klubber og forbund har kastet seg på. Idrettsanlegg ute og inne, inkludert svømmehaller, har fått montert kameraer som kan strømme film og bilder. Å følge med på barn eller barnebarns idrettsaktiviteter lot seg ikke lenger stoppe av avstand eller smittevern.

Personvernforordningen (GDPR) og samtykke

Ny lov om behandling av personopplysninger trådte i kraft i 2018. Den nye loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge og gjør personvernforordningen til norsk lov.

På https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/personvern/ny-personopplysningslov/id2340094/ kan vi lese:

«Den behandlingsansvarlige [må] kunne påvise at den registrerte har samtykket, forespørsel om samtykke til behandlingen må fremsettes adskilt fra andre erklæringer den registrerte skal avgi, og den registrerte kan når som helst trekke tilbake sitt samtykke. Forordningen artikkel 8 og personopplysningsloven § 5, inneholder regler om behandling av barns personopplysninger.»

Enkelt sagt betyr dette: Innhent samtykke før du filmer. Lever dagens idrettsteknologi opp til dette?  Før vi svarer på det spørsmålet, bør vi se nærmere på hva Datatilsynet sier om innhenting av personopplysninger.

Datatilsynet skriver at de «får mange henvendelser fra foresatte, trenere og andre kontaktpersoner som er bekymret for at stadig flere idrettsarrangementer for barn filmes eller avbildes og legges ut på internett.»  De har uttalt seg om opptak og strømming av idrettsarrangementer for barn i en egen artikkel.  Hovedregelen er at man skal innhente samtykke før innsamling av personopplysninger der enkeltpersoner kan identifiseres.  

Samtykke - rett spørsmål til rett person

Flere av barneidretts-appene som tilbyr videoopptak og kringkasting, har liten eller ingen støtte for samtykke-håndtering.Mindretallet som har slik støtte ber primært den som filmer om å samtykke til innsamling av personopplysninger.  Dette vil typisk være trener, lagleder eller lagkamerater.  De som filmes er ofte utelatt. Å rette spørsmålet om samtykke til feil person er lettvint men lovstridig.   Det er alltid personene som filmes, og deres foresatte dersom det er barn, som skulle vært spurt. Det er også ofte vanskelig eller umulig å trekke et samtykke tilbake slik loven krever. I flere tilfeller er det vanskelig å oppdage at man blir filmet. 

En salig blanding

Flere teknologileverandører baker samtykke inn i brukervilkårene sine.  Dette er i strid med personopplysningslovens artikkel 7 “Vilkår for samtykke”.  Denne sier at vilkår samtykke ikke kan blandes med brukervilkårene. Klar offside.

Figur 2 Fotballdommer gir rødt kort - Bilde laget med kunstig intelligens (Dall-e)

Fem eksempler på videoteknologi:

Dette er en enkel analyse basert på offentlige tilgjengelige data på leverandørenes hjemmesider.  Selskapene omtalt her er tilfeldig valgt og har ikke blitt spurt direkte eller har hatt mulighet til å uttale seg.

Kicker Ace

Kicker Ace fra norske Sports Computing AS bruker «siste generasjon kunstig intelligens» for å gjøre «sanntids biomekanisk analyse». Teknologien markedsføres aktivt til deltakere av årets Norway cup i alderen 6 til 19 år.  Denne appen filmer og analyserer straffespark, og Kicker Aces har en imponerende stall av kjendiser fra idrett og næringsliv med på laget.   

Figur 3 norwaycup.no Kicker Ace video

I Kicker Ace sin personvernerklæring vises det til både «Berettiget interesse» og «Samtykke» som behandlingsgrunnlag. Det påstås at «Vi vil for eksempel be om ditt forutgående samtykke for å behandle bilder og videoer av deg.»  Kicker Ace har innsett at de trenger samtykke, men løsningen deres forutsetter at den som filmer oppretter sin egen bruker og benytter denne. I Kicker Ace sin informasjonsvideo oppfordres spillere til å kontakte sin trener dersom de vil delta.  Dermed brytes denne forutsetningen.  Det er ingen måte å sikre at den som filmes samtykker til dette. Rødt kort. 

Spiideo

Spiideo er en svensk leverandør av videoteknologi for analyse og distribusjon. Spiideo sin personvernerklæring bruker samtykke som behandlingsgrunnlag.  Det er imidlertid den som filmer sitt samtykke som innhentes, ikke den som filmes.  Klassisk sklitakling – rødt kort. 

Figur 4 Bilde av kamera - fra spiideo.com

Veo

Veo Technologies ApS er en dansk teknologileverandør.  I likhet med Spiideo tilbys videoteknologi for analyse og kringkasting. Veo sin personvernerklæring bruker samtykke som behandlingsgrunnlag. Under «Types of personal data processed» listes opp en lang rekke personopplysninger som samles inn, men videofilm er ikke nevnt. Veo nevner særskilt at deres tjenester ikke er ment for barn under 13 år.  Likevel er det også her den som filmer og ikke den som filmes som avkreves samtykke. Fram med det røde kortet. 

Figur 5 Jente og mann - fra veo.com

Joymo

Joymo er en norsk teknologileverandør. Joymo tilbyr videoopptak og –kringkasting, og har støtte for å ta betalt for dette. Joymo inngikk i 2019 et samarbeid med Norges svømmeforbund.

Figur 6 joymo.tv video av navngitte 12 år gamle barn i badedrakt (her i redusert kvalitet)

De skriver at løsningen er “fully GDPR compliant”, til tross for at personvernerklæringen er svært mangelfull: Den sier verken noe om behandlingsgrunnlag eller samtykke.  Under “safeguarding” står det “We recommend always informing participating athletes and coaches that you plan on filming/recording the event.” Dette er nok et eksempel på en svært tvilsom, og mest trolig ulovlig, samtykkepraksis. Rødt kort.

MyGame

MyGame er en norsk teknologileverandør som tilbyr videoopptak og –kringkasting. MyGame ser ut til å ta personvern litt mer på alvor enn sine konkurrenter.  MyGame sin personvernerklæring er godt skrevet, og en av få vi har sett som skriver at de anser videoopptak som personopplysninger hvis du kan kjennes igjen på opptaket.  

Figur 7 MyGame vil montere tusenvis av kameraer på norske idrettsarenaer (https://mygame.no/nyheter/)

MyGame har tatt 2 viktige grep for å styrke personvernet i løsningen sin. Det første er å tilby en sentral reservasjonsløsning.  Den andre er å automatisk beskytte personer med kode 6 eller 7 i folkeregisteret (fortrolig adresse/strengt fortrolig adresse).  Det siste er et godt eksempel på «innebygget personvern». 

I personvernerklæringen brukes likevel “berettiget interesse” som behandlingsgrunnlag.  Dette er dessverre en mye brukt og stygg sklitakling.  Personvernforordningens artikkel 6 setter strenge kravene til når “berettiget interesse” som kan brukes som behandlings-grunnlag, og barns rettigheter nevnes spesielt i lovteksten og står meget sterkt.   Dette er mest trolig en ulovlig praksis.

Et tilbud om reservasjon er ikke tilstrekkelig for å dekke lovens krav om samtykke.  Totalt sett er MyGame bedre enn de verste i klassen, men får likevel gult kort for feil bruk av behandlingsgrunnlag. 

Særlig sårbare grupper

Videofilming blir spesielt problematisk når særlig sårbare grupper omfattes. Ifølge Stine Sofies Stiftelse er det ca. 600 trusselutsatte barn i Norge som har hemmelig adresse i folkeregisteret. Videofilming av disse barna kan avsløre hvor de oppholder seg, og barna kan tvinges til å slutte med idrett. Dette er et lovbrudd og et klokkeklart rødt kort til videofilmteknologien. 

Figur 8 Stopp filming i barneidretten (fra stinesofiesstiftelse.no)

En av dem fem teknologileverandørene nevnt over forsøker å ta denne problematikken på alvor, og de fortjener ros for det.  Likevel endrer det ikke på utgangspunktet om at det er samtykke som må være utgangspunktet for videofilming i barneidretten, og at bransjen som helhet overser problematikken fullstendig.

Et lyspunkt i sør

Kristiansand kommune har ifølge NRK vedtatt å tillate strømming av breddeidrett fra kommunens haller, men kun for utøvere fra 18 år og oppover. Kristiansand kommune tar her et tydelig standpunkt og er et personvernforbilde for landets øvrige kommuner. Hurra for Kristiansand!

´

Figur 9 Tusenvis av barn filmes i idretten (fra nrk.no)

Konklusjon

Denne korte, lekmannsgjennomgangen av personverntilstanden i et lite utvalg barneidretts-teknologi viser at det trolig drives systematisk og omfattende virksomhet som bryter med norsk personvernlov. Hvorvidt denne lovgivingen er klok og fornuftig er ikke diskutert.    

Relevante myndigheter og forbund oppfordres herved til å ta avstand fra filming av barn og unge som driver idrett. La barn være barn – helt til de er myndige og kan ta egne valg. Dagens omfattende bruk av ny og spennende teknologi for deling av bilder og film betyr verken at det er fornuftig eller lovlig å kringkaste barneidretten. La kameraet ligge og hei fram store og små idrettshelter – uten teknologi som utfordrer og uthuler lovfestet personvern. Så kan dommeren dømme kampen – og ikke teknologien.