For en kort stund tilbake begynte jeg å høre på en spennende podkast om britisk historie. Enkelt og greit «The British History Podcast». En av episodene handlet om den romerske erobringen av de britiske øyene med Gaius Julius Caesar i spissen. Det hele fikk meg til å tenke på hvorfor romerne egentlig var så vellykket i mye av det de gjorde. Er det noe, virksomhetsarkitekter kan lære av romerne? I dette innlegget kommer jeg med 5 romersk inspirerte tips som vi kan låne, når vi skal i gang med å etablere en virksomhetsarkitektur.
Hadde ikke det vært kult om vi kunne få et svar direkte fra en romersk general? Bare forestill deg: du går inn på din favoritt pub og bestiller noe godt i glasset. Plutselig ser du Julius Caesar slappe av i lenestolen ved siden av, etter en dag fylt med krig og «generalskap». Du går selvfølgelig bort for å prate med ham. For en samtale det ville blitt!
Jaja, vi får aldri spurt romerne eller Julius Caesar direkte, men det er mange nok hint, dokumentert gjennom tiden, til at vi kan trekke ut essensen i grove trekk og til og med dra noen av de røde trådene inn i vårt eget arbeid med virksomhetsarkitektur.
Den romerske pragmatismen hjalp romerne å lære nye ting og løse problemer
Det er ikke ukjent at romerne var gode krigere og skumle fiender å møte på slagmarken. I historisk sammenheng er dog ikke dette unikt, da mange av datidens stater drev med krigføring. Det er bare at romerne var så gode til det. Hvorfor? Jo, noe av dette skyldes den metodiske og strukturerte romerske pragmatismen Historisk avgrenses det spesielt lovmessig og politisk pragmatisme, som til sammen preget både deres tankesett og utviklingen Romerriket fikk.
Pragmatismen gjorde romerne svært effektive til det å identifisere og tilegne seg ny verdiskapende kunnskap og ferdigheter. Tenk deg det ikoniske gladiatorsverdet «gladius hispaniesis» som vi typisk forbinder med en romersk legionær. Tidligere brukte de et gresk sverddesign. Imidlertid, førte Punerkrigene romerne sammen med iberiske kelter på slagmark. Romerne seiret, men de ble også mektig imponert av kelternes våpen. De lånte kelternes sverddesign, som siden har blitt en umiskjennelig symbol på Caesars legioner.
Hva med den Romerske marinen? Opprinnelig var ikke romerne et sjøfarende folk, men med et økende behov for å forsvare seg og utvide sitt rike ble sjøveiene viktig. Da romerne skulle bygge sin marine, analyserte de skipsvrak fra stormakten Karthago, som de var i åpen krig med, og brukte deres gode samtidsdesign til å bygge egne skip. Det bør nevnes at blant annet ved hjelp av dette seiret faktisk romerne over Karthago, og «tok over» som områdets stormakt. Skipsbyggingsteknikk lånte de fra bl.a. både grekerne og egypterne- som var mye bedre til dette enn romerne, og som ble innlemmet inn i det romerske samfunnet gjennom en pragmatisk statsborgerskapspolitikk.
Romerne var usedvanlig flinke til å inkorporere nye kulturer, kunnskap og mennesker inn i sitt samfunn. Den typen pragmatisme bidro til å berike og videreutvikle Romerriket med nye ideer, teknologier og metoder. The Melting Pot- rett og slett.
Den som lærer av sine tap, vinner mye
Pragmatismen var jo en av de røde trådene i denne sammenheng. Likeledes er deres metodiske tilnærming til det å lære av sine feil. Hvis vi hadde kunnet spørre vår venn Julius Caesar om dette så hadde han sikkert hatt mye artig å fortelle om hvordan de kanaliserte alle typer erfaringer mot en seier, inkludert tap og feilgrep, som det var mange av. For eksempel, under det første forsøket på å erobre britene, lyktes ikke romerne nemlig. Caesar & CO har aldri sett maken til skrikende ville krigere, dekorert med blå krigstatoveringer, kjøre ned mot romerne i stridsvogn i full fart! Dette var noe som romerne ikke var forberedt på å møte. Metodikken deres var å studere egne og andres fall og feil, og bruke kunnskapen til å bli smartere og sterkere i neste kamp, slik de også gjorde med Britene og seiret derfor i sin andre kamp mot dem. Et kjent sitat av Julius Caesar oppsummerer dette svært godt: «Experience is the teacher of all things».
Hva med virksomhetsarkitektur da?
Men hva har alt dette med virksomhetsarkitektur å gjøre? Jo ganske mye. Det romerske tankesettet er utrolig nyttig når din virksomhet skal begynne med virksomhetsarkitektur. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å komme i gang og det er flere grunner til det. Evne til å etablere, vedlikeholde og styre en virksomhetsarkitektur-praksis som er fruktbar og verdifull for forretningen, henger svært tett med virksomhetens modenhet, ressurssituasjon og kompetansebehov.
Det vi ofte ser er at modenhet utvikler seg i ulikt tempo i ulike deler av organisasjonen.
Min dyktige leder, Camilla, har belyst modenhetstemaet i mer detalj her 
Dette kan gjøre det mer utfordrende å sikre en god forankring og mandat for virksomhetsarkitekturarbeidet hos beslutningstakerne og viktige interessenter i organisasjonen. Manglende forankring gjør det vanskelig å få nødvendige ressurser i form av stillinger, tid, mandat eller kompetansebygging, som skal til for å utvikle en bærekraftig virksomhetsarkitektur-funksjon.
I tillegg finnes det en hel skog av rammeverk, verktøy og metodikker som dekker hele bredden i fagfeltet. De er ment å være til hjelp, men kan fort kan bli for omfattende for en virksomhetsarkitektur-funksjon som ennå er i sin krybbe. Har man i tillegg ikke har fått tilgjengeliggjort nok ressurser og tid, kan det bli vanskelig å navigere i dette ulendte skogsterrenget og vite hvor man skal begynne.
Hva kan vi ta med oss fra romerne når vi skal etablere en virksomhetsarkitektur-praksis fra «scratch»?
«Romernes» 5 tips for å komme i gang med virksomhetsarkitektur
1. Definer din problemstilling (erobringsmål)
Å avgrense en problemstilling er alltid en god start. Sett ditt konkrete erobringsmål. Hvilket forretningsbehov skal arkitekturarbeidet løse? Er det en forretningstransformasjon? Kanskje det er forbedring av en arbeidsprosess eller implementering av en ny tjeneste? Et godt definert mål som henger tett på forretning er et viktig fundament for at virksomhetsarkitekturen skal gi verdi. Problemstillingsformuleringen kan skaleres etter behov og ressursbilde, men bør være konkret. Det er nyttig både for å styre fremdrift, men også for å sørge for at aktivitetene gir en målbar effekt og kan evalueres, slik at praksisen er meningsbærende.
2. Vær pragmatisk
Rammeverk og metodikk er utrolig gode verktøy som det både riktig og viktig å kunne, men du trenger ikke nødvendigvis å kjøre et rammeverk fra A til Å for å utløse en god effekt av din arkitekturpraksis. Rammeverk vil ofte dekke hele modenhetsspekteret og derfor vil ikke til enhver tid stemme overens med din virksomhets behov og modenhetsnivå. Det kan derfor fort skje at rammeverk ber deg å arbeide med komponenter som du ennå ikke har fått på plass.
Vær pragmatisk akkurat som romerne. Har du en tilnærming, et rammeverk eller en metode du ønsker å bruke, bruk de delene som kan konkret bidra til å nå det definerte målet- Start heller med å beskrive de delene av arkitekturen som din virksomhet har et reelt behov for her og nå. Virksomhetsarkitektur er ingen «one-off» -greie og du kan evaluere og justere bruken av verktøyene i prosessen. Praksisen vil modne over tid og få den form som egner seg for din virksomhet. Formålet med virksomhetsarkitektur er å løse en problemstilling og ikke i seg selv å kjøre en perfekt metodedemonstrasjon.
3. Vær iherdig og utholdende
Det er ikke uvanlig at man må være litt fakkelbærer og ha et godt driv når en skal etablere en virksomhetsarkitektur-funksjon i egen virksomhet. Prosessen tar dog tid og flere iterasjoner for å komme i mål. Her snakker vi altså en maraton og ikke en sprint. Det er derfor viktig å finne en god balanse i det å være både iherdig og utholdende. Det skjønte jo Romerne for deres vei til suksess sprang ut av en visjon, men lå gjennom metodisk og regelmessig arbeid.
Jobb regelmessig med beskrivelsen av virksomhetsarkitektur. Skaler dine aktiviteter etter målet, og mandatet arkitekturfunksjonen har fått, slik at du sikrer fremdrift. Jobb gjerne jevnlig med forankringen. Dette kan gjøres, for eksempel, gjennom statusinnslag i ledermøter og aktiv deltakelse i andre prosjekter hvor virksomhetsarkitektur hjelper å løse konkrete problemstillinger og fremmer modning. Det bidrar til at løsningene trekker i samme retning som virksomhetens strategiske mål, og er med på å skape en god business case overfor beslutningstakerne.
4. Ikke vær redd for å gjøre feil
Ingen vei er uten fallgruver, men også dette har romerne et svar på. Man er jo gjerne litt redd for å gjøre feil og det kan ofte føre til at man ikke kommer ordentlig i gang. En ting er klart - du vil gjøre feilgrep og revurderinger på veien, og ja det er i grunn helt fantastisk. Her kan vi igjen lære av romernes evne til å ta lærdom av egne feil. For å videreutvikle og forbedre virksomhetsarkitektur-funksjonen, må vi evaluere underveis og vurdere hva fungerer og ikke, og kanskje viktigst av alt, hvorfor. Man vil oppleve at prosessen er iterativ og at man lærer mye om egen virksomhet og behovene underveis. Som bonus vil også ufarliggjøre det å komme i gang med arkitekturbeskrivelse.
5. Ha et faglig nettverk
Det er jo kjempelurt å lære av sine feil. Men det er kanskje enda bedre å lære av andres feil og erfaringer og dele dine egne gjennom ditt faglige nettverk. Bruk tid på å dyrke din egen fagligfalanks. Romerske falanger var kanskje noe av den mest metodiske teambuildingen man kan tenke seg. Hver infanterist hadde en beskyttende og styrkende funksjon overfor sine medsoldater. Litt sånn kan man også tenke på sitt faglige nettverk. Meld deg inn i relevante fagfora for virksomhetsarkitektur. Snakk med dine fagfelt-kollegaer på tvers av virksomheter og diskuter utfordringene sammen med andre. Sjansen er stor for at utfordringene du opplever, opptar også andre og at de har noen erfaringer eller tips å dele, som vil hjelpe deg på veien. Lykke til med arkitekturarbeidet, veni vidi vici!
Har du lyst til å snakke med oss om temaet? Kontakt oss gjerne!
