Av Knowit Objectnet
Rune Myrdal er en av de aller mest drevne teknologene i Knowit Objectnet. Han har over 20 års fartstid som konsulent og erfaringer fra store samfunnsaktører som Vegvesenet, Politiet, Tollvesenet, Telenor og Oslo kommune. Så når han sier at han nå jobber med de mest samfunnsnyttige og spennende oppgavene han noen gang har vært borti, sier ikke det så rent lite om prosjektet han er involvert i; nemlig å bygge det nye folkeregisteret sammen med Skatteetaten.
Modernisering av folkeregisteret — som prosjektet egentlig heter — har fått i oppdrag å effektivisere en av Norges syv nasjonale felleskomponenter. Millioner av endringer som i dag gjøres på papir vil foregå gjennom løpende elektronisk oppdatering, manuell saksbehandling erstattes i stor grad med automatisert saksbehandling, og tiden det tar fra en hendelse inntreffer til registeret er oppdatert reduseres fra dager og uker til minutter og sekunder. Dette er grunnlaget for å effektivisere behandlingstiden i hele samfunnet.
“Vi er over 80 personer som jobber sammen for å få mest mulig gevinst av det nye folkeregisteret,” forteller Rune. “Omtrent halvparten av oss er systemutviklere som samarbeider om å finne de beste løsningene for saksbehandlere, borgere, produsenter og konsumentene av folkeregisteret. Alle i prosjektet samarbeider om å gjøre hverdagen enklere for folk flest. Informasjonen i registeret skal bli bedre og skal bli gjort tilgjengelig raskere. Det åpner for mange nye muligheter. Og er ikke det kult, så vet ikke jeg?”
“Kult” er nok kanskje ikke det aller første folk forbinder med folkeregisteret — “tørt og grått” er vel heller en mer vanlig reaksjon — men det er ikke Rune enig i:
“Å jobbe i et prosjekt som “Modernisering av Folkeregisteret” hvor alle drar i samme retning og jobber for et felles mål er veldig motiverende og givende,” sier han. “Vi som jobber med utvikling er delt inn i fire (snart fem) utviklingsteam. Selv om vi jobber med forskjellige deler av folkeregisteret samarbeider teamene veldig bra og oppgaver løses på tvers av utviklingsteamene. I begynnelsen av prosjektet var det for det meste innleide konsulenter, men i det siste har Skatteetaten begynt å ansette egne systemutviklere slik at det vi lager vil bli forvaltet videre med trygg hånd etter at prosjektet er overført til linjeorganisasjonen.”
Og det er ikke bare arbeidsmetodikken som er moderne. Også teknologien og arkitekturen som er valgt for løsningen er tilpasset vår tid, og er fleksibel nok til å møte fremtidens krav. “Både registeret og saksbehandlingsløsningene som lages i prosjektet er sterkt hendelsesdrevet. Vi har vært tro mot prinsippene, men det dukker fortsatt opp utfordringer som må løses.
Teknologien er kanskje felles med mange andre moderne system som lages for tiden, men vi har lagd løsningen slik at den er åpen for nye muligheter og nye krav som måtte komme. For eksempel er alle komponenter i systemet mikrotjenester som kjøres på en intern sky, men det er ikke noe tekniske hindre som ikke tilsier at noen av disse kan flyttes til en annen sky eller en annen platform.”
Å lage et folkeregister hvor konsumentene belager seg på “sanntidsdata” krever at systemet er robust. Det er derfor designet et system der man skiller på kommandoer og spørringer (CQRS — Command Query Responsibility Segregation). Det skilles altså på skrivemodeller (hendelser) og lesemodeller (persondokumenter aggregert fra hendelsene til en person). Sammen med ElasticSearch kan man svare på oppslag og søk (samt skalere horisontalt) selv om en saksbehandlingsprosess krever mye tid/arbeid. “Med en slik hendelsesdrevet arkitektur er alle endringer sporbare,” forklarer Rune. “En av ulempene — om det nå egentlig er en ulempe — er at ikke finnes noen snarveier for å rette opp i feil.”
Men folkeregisteret er jo ikke et hvilket som helst system. Det kan faktisk greit argumenteres for at det er Norges viktigste system — i alle fall når man ser på antall konsumenter som er direkte avhengig av data derfra. I tillegg er saksbehandlerne som skal ta i bruk systemet innad i Skatteetaten spredd over det ganske land. Å drive smidig utvikling av et slikt system gir jo åpenbart utfordringer knyttet til selve implementeringen og utrullingen av systemet.
“Vel, vi startet prosjektet med å lage et hendelsesdrevet saksbehandlingsrammeverk,” forteller Rune. “Ved å implementere Rekvisisjon av D-nummer som den første saksflyten fikk vi prøvd ut rammeverket i produksjon før registeret var på plass. For øvrig må saksflyter i prosjektperioden kommunisere både med det gamle og det nye registeret.”
For smidig innføring betyr i praksis at medarbeidere må forholde seg til både nytt og gammelt system samtidig i en mellomfase. Og at man i en periode faktisk har 2 mastere til folkeregisteret.
“Ja, vi er nå i en fase hvor det meste av data er migrert over til det nye registeret, men fortsatt er det gamle folkeregisteret master for mange av informasjonselementene,” sier Rune. “Slik folkeregisteret er i dag må vi altså oppdatere det ene systemet samtidig som vi ajourholder det andre. Gradvis skal vi gå over til at det nye registeret blir master for mer og mer.”
Saksflyter i første versjon oppdaterer det gamle folkeregisteret og så blir endringer synkronisert over til det nye registeret. Saksflytene må så endres til å oppdatere det nye registeret og ajourholde det gamle så lenge informasjonen også skal tilgjengeliggjøres derfra. Først når man kan slå av det gamle registeret kan alle saksflyter slutte å ajourholde det.
“Det er også slik at det er utenkelig at alle systemene i landet som bruker det gamle folkeregisteret i dag klare å komme over på ny løsning før vi skrur det av,” forklarer Rune. “I en overgangsperiode må vi derfor i tillegg utføre “gamle-oppgaver” fra det nye folkeregisteret. Vi må i en overgangsperiode lage “den nattlige batchfilen” med endringer som har skjedd siden forrige batchfil ut i fra informasjonen i det nye, moderne folkeregisteret.”
Men det vil ta tid før vi er der. Prosjektet har fortsatt en god backlog og vil fortsette ut 2020.
En er da er over på en utvidet forvaltningsorganisasjon med 3 utviklingsteam. I 2022 skaleres dette ned til den varige forvaltningsorganisasjonen med 2 utviklingsteam.
