EU-parlamentet har bestemt seg for å gå videre med et direktiv som skal beskytte opphavsretten digitalt. Er dette slutten på det frie nettet som vi kjenner det?
Onsdag 12. september 2018 besluttet et flertall i EU-parlamentet å stille seg bak forslaget til et nytt direktiv om opphavsretten. Hva er innholdet i dette direktivet og hvordan kan det potensielt påvirke internett?
Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten deles på nettet.
Direktivet er av den omfattende sorten, men størst oppmerksomhet vil nok de fleste tillegge artiklene 11, 12a og 13. La oss ta en nærmere titt på disse:
Først og fremst så ønsker direktivet å holde plattformene juridisk ansvarlig for å beskytte opphavsretten. Det betyr at HubSpot vil være ansvarlig for at bildet jeg bruker i dette innlegget ikke er beskyttet av noen form for opphavsrett (i dette tilfellet er bildet hentet fra unsplash.com). Direktivet er rettet mot større plattformer i all hovedsak, mens mindre «open source» løsninger ikke rammes.
Artikkel 11: EU vil videre sikre at mediehusenes satsing på journalistikk ikke blir utnyttet av andre (f. eks. Facebook og Google), som igjen kan lage sammendrag av nyheter tekstuelt og bildemessig. Skal dette skje, må i så fall mediehusene få betalt for dette.
Artikkel 12a omfatter sportsarrangement og skal sikre rettighetene ved sportsarrangementer. Her ser vi for oss en konsekvens at det ikke vil være lovlig å poste foto fra et idrettsarrangement der medierettighetene eies av andre. Et folkelig eksempel vil kunne være Norway Cup.
Artikkel 13, skal sikre at plattformer følger opp direktivet og gjør dem juridisk ansvarlig for alle brudd på opphavsretten. Dersom brukere publiserer innhold som bryter med direktivet vil de kunne bli holdt ansvarlig for dette.
Vil mediehusene på den ene siden være så avhengig av trafikk fra de store søkemotorene at de ikke gjør noe, eller vil journalistikk i fremtiden bli vanskeligere tilgjengelig?
Aktører som Youtube tjener i dag store summer på bekostning av mindre artister. Samtidig har denne saken også en annen side, der artister som Kygo og Alan Walker har skapt seg karrierer nettopp på grunn av denne eksponeringen. Men hvordan er det så tenkt at de store plattformene i det hele tatt skal klare å filtrere ut dette innholdet? Vi snakker her om enorme mengder innhold produsert på de store plattformene, Google, Facebook og YouTube hver eneste dag. Det kan synes å være en tilnærmet umulig oppgave å håndheve. Men med store bøter som ris bak speilet, så virker det klart at dette vil få store konsekvenser for det internett vi kjenner i dag, dersom dette blir vedtatt.