Den 11. desember 2019 presenterte EU «the European Green Deal». Som sin velkjente halv-navnebror “the New Deal», implementert av Franklin D. Roosevelt mellom 1933 og 1939 i USA, fikk den se lyset i forbindelse med en krise. Europas "Grønne Giv"1 er Europa sitt svar på den globale klimakrisen og har som mål å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Med et slikt mål følger store investeringer og nye regler, krav og reguleringer. Dette vil påvirke oss alle, direkte eller indirekte. Noen selskaper vil bli påvirket gjennom nye krav til rapportering, mens andre vil oppleve at tilbud blir vektet ikke bare basert på pris, men også på hvor bærekraftig leveransen er. Felles for alle selskaper er at det vil bli mange utfordringer, men også mange muligheter for innovasjon og verdiskapning.
Med den Grønne Giv introduserte EU sin taksonomi2. Mer spesifikt så betyr det at EU har laget kriterier som må oppfylles for at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig. Taksonomien inneholder 6 miljømål:
- Begrensning av klimaendringene
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av marine ressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensning
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Målene vil påvirke måten vi arbeider på, og hvilken strategi et selskap har, samtidig som at listen for å bli klassifisert som bærekraftig vil heves. 
Delmål 4 – Omstilling til en sirkulær økonomi
I Parisavtalen forpliktet de signerende landene seg til å bli klimanøytrale en gang mellom 2050 og 2100. EU på sin side har satt 2050 som sitt mål og for at dette skal være reelt må ressurser gjenbrukes og økonomien bli mer sirkulær. Ifølge The Circularity Gap Report er Europa i dag kun 8,6 prosent sirkulær. Dette tallet må betydelig opp de kommende årene for at målene for reduksjon av klimagasser skal oppnås.
Som et ledd i å gjøre samfunnet mer bærekraftig har miljømålene i taksonomien blitt brutt ned i undergrupper som det skal rapporteres på. For den sirkulære økonomien sin del har det resultert i at miljømålet «Omstilling til en sirkulær økonomi» har blitt delt inn i følgende undergrupper:
- Sirkulære design og produksjonsmodeller
- Sirkulær bruk og optimale bruksmodeller
- Sirkulære verdigjenvinningsmodeller
- Sirkulære støttemodeller
Børsnoterte selskaper som oppfyller to av tre punkter under, vil være pliktige til å rapportere på følgende miljømål:
- 500 ansatte eller mer (vil endres til 250 ansatte over tid)
- 20m euro eller mer i omsetning
- 40m euro eller mer i balansesum
Den enes død, den annens brød
Selv om et selskap ikke er omfattet av kravene om rapportering, vil de fleste bli påvirket av andre regler og krav rundt bærekraft og sirkulær økonomi. Som et eksempel, all bygg- og anleggsvirksomhet i Oslo, som første storby, skal være utslippsfri innen 2030. Dette vil påvirke transport, eiendom, handel, distribusjon, reiseliv, mm. Ledelsen og ansatte i et hvert selskap må dermed ha et bevisst forhold til hvordan dette vil påvirke dem og hva som skal til for å møte fremtiden på best mulig måte. Det er alltid et selskap som havner i Kodakfellen3 når man går fra en tidsperiode til en annen.
Samtidig som nye reguleringer og krav vil medføre utfordringer, vil det oppstå mange muligheter for nye og eksisterende selskaper til å tilby tjenester og produkter som kan dra samfunnet i en mer sirkulær retning. Datasystemer for håndtering av gjenbruk, utnyttelse av produkter som tidligere har gått fra bruk til kast, utvikling av nye materialer og nye tjenester for mobilitet, for å nevne noen. Miljødirektoratet har uttalt at «målet med EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter er å bidra til økt privat investering for det grønne skiftet i Europa.» Ved å belyse hvordan selskaper forholder seg til bærekraft er målet å øke investeringslysten i de mest bærekraftige selskapene.
Hva vil det si for din bedrift?
Det mest grunnleggende vil være at alle må tilfredsstille kravene til rapportering. Det vil kreve gode strukturer for behandling og sortering av informasjon. Effektiv strukturering av data vil både muliggjøre god og enkel rapportering, samtidig som det vil kunne kartlegge gap i selskapets evne til å operere på en bærekraftig måte.
Kartleggingen kan avdekke nye fokusområder og nye muligheter for selskapet. For mange bedrifter vil de mest nærliggende fokusområdene være arbeid med strategi, innovasjon i forretningsmodeller og -prosesser, produktutvikling og styring av initiativ. En viktig suksessfaktor vil være hvordan nye retninger og initiativ forankres og kommuniseres til hele organisasjonen.
Små grep kan være alt som skal til for å stake ut en mer sirkulær kurs, mens veien frem til målet kan kreve noe mer. Det blir viktig å ta innover seg at bærekraft (sirkulær økonomi) ikke lenger er noe man kan ha et abstrakt forhold til. Som vi har erfart de senere årene, med inkludering av IT-strategi i selskapets overordnede strategi, er det essensielt å inkludere det som skal være med å styre selskapet i den overordnede selskapsstrategien. Først da vil man kunne nå de bærekraftsmålene som er satt for selskapet.
1Den norske oversettelsen av the European Green Deal
2Taksonomi er anvendelsen av læren om klassifisering
3Kodak er et selskap som blir dekket i de fleste introduksjonskurs til strategi grunnet dets manglende evne til å ta innover seg endringen i markedet. Mens digitalt fotografi ble rådende holdt Kodak fast ved analog filmfremkalling og snudde ikke før det var for sent. Dette til tross for at det var Kodak som fant opp digital fotografi.
I Knowit lever og ånder vi for å hjelpe våre kunder med å tenke ut av boksen ved å etablere deres digitale strategi, automatisere og skalere prosesser samt å bruke digitale trender til å identifisere nye produkter og tjenester. Alt dette på en agil måte og med transparente mål mellom nivåene i bedriften. Vi møtes gjerne over en analog eller digital kopp kaffe for å fortelle deg mer, og gjerne i våre nye lokaler i Universitetsgaten 7.
