Har vi for snevert syn på hva innovasjon egentlig er? Våre dyktige business designere Mons og Klaus forklarer og gir eksempler på hvordan du bør innovere i forretningsmodeller!
Flyvende biler, robotpoliti og sommerferie på månen. Opp gjennom tiden er det mange som har forsøkt å spå hvordan verden egentlig ville se ut i fremtiden som et resultat av teknologisk utvikling og innovasjon. Nå har DeLorean for lengst blitt en veteranbil og selv om Tesla mer eller mindre kan kjøre på egenhånd, politiet i Dubai har ansatt sin første robot, og Mars One jobber med mål om å kolonisere Mars, har ikke innovasjonen alltid tatt de retningene som har blitt spådd. I en verden som er i endring, der forbrukere forventer lavere priser, høy kvalitet og konstant tilgjengelighet, er det lett å se seg blind på hvilke muligheter man har for å drive innovasjon.
Hva er egentlig innovasjon, og hvilke former kommer den i?
Vi, som ansatte i Knowit Experience Oslo, har stilt oss disse spørsmålene og reflektert rundt dette. Undertegnede studerte begge ved NTNUs Entreprenørskole og opplevde at mange i miljøet knyttet ordene innovasjon, entreprenør og gründer med fysiske produkter og tjenester, altså innovasjon i løsning. "Hvilken oppfinnelse skal du jobbe med?" - var en gjenganger. Det er kanskje ikke så rart. Dersom vi ser på hvordan oppfinnere og kreative sjeler har blitt illustrert opp gjennom tidene, er det ofte en lyspære eller mutter med i bildet. Kanskje fordi det er en en enklere måte illustrere det på enn med et business model canvas. Heldigvis lærte vi en hel del om ulike former for innovasjon i løpet av tiden på Entreprenørskolen.
Dersom vi ser på de mest tradisjonelle beskyttelsesmekanismene for verdiene til et selskap, er det tydelig at den etablerte oppfatningen er at nye idéer er koblet sammen med en konkret løsning, ofte et fysisk produkt. I følge Patentstyret beskytter et patent en unik og konkret løsning på et teknisk problem.
Må man finne opp et nytt produkt for å finne en unik løsning på et problem?
Kanskje ikke, og her vil gi noen eksempler på dette. Vi trenger ikke gå lengre tilbake i tid enn i 2019 da en ny trend skapte rabalder i det som vanligvis er agurknyhetenes høysesong. Vi tenker selvfølgelig på el-sparkesyklene. De geniale, irriterende, farlige og morsomme doningene som fyller bybildet til sorg og glede for Oslos befolkning. Denne nye greia, hypen, oppfinnelsen, som vi finner overalt, kan knapt diskuteres være en nyvinning. Vi må helt tilbake til 1915 for å finne de første motoriserte sparkesyklene som var kommersielt tilgjengelige. De helelektriske etterfølgerne som ruller rundt i gatene i dag har eksistert i flere tiår.
Hva var det egentlig som gjorde at el-sparkesykler fikk en så eksplosiv og internasjonal vekst de siste årene?
Kan svaret ligge i en innovativ forretningsmodell?
Det hele startet i California i 2017 da gründeren bak Bird Rides Inc., Travis VanderZanden, identifiserte et urørt marked for folk som ønsket effektiv transport i byene fra A til B "on demand". Et behov som ikke nødvendigvis ble dekket tilstrekkelig av taxi, kollektivtrafikk eller andre transportmidler. Løsningen på problemet ble å kjøpe masse sparkesykler fra de etablerte aktørene Segway og Xiaomi, sette på en sporingsmekanisme, for så å leie dem ut gjennom en app. I tillegg klarte de å sette til livs en forretningsmodell med målsetting om å unngå mengder av ansatte der de etablerte seg.
Kort forklart kjøpte de et lass med el-sparkesykler, satte dem ut i en by og overlot resten til en tosidig forretningsmodell.
Modellen la opp til en provisjonsbasert betalingsmodell. På den ene siden betalte forbrukerne for turer. På den andre siden hadde man "flyere" som ladet sparkesyklene om natta for en godtgjørelse. På den måten løste Bird utfordringer med logistikk og distribusjon av sparkesykler.rundt sine produkter. Resten av historien har nok de fleste fått med seg.
Noe av det vi kan lære av Bird-caset er at innovasjonen og nyhetsverdien ble etablert gjennom forretningsmodellen. Mye av Bird sin suksess kommer av hvordan de ved hjelp av etablert og kjent teknologi, klarte å finne en ny måte å skape, levere, og fange verdi for sine kunder. De tenkte kreativt og innoverte i forretningsmodellen fremfor den fysiske løsningen. På samme måte kan man argumentere for at både AirBnB, Uber og norske Combine (nå Bruce Norge) har klart å innovere med forretningsmodellen. Henholdsvis gjennom tosidige forretningsmodeller som aktiviserer eksisterende ressurser og verdi på en ny måte. Populært kalt innovasjon.
Du kan lese mer om disse selskapene i del 2 av «Innovasjon – mer enn bare oppfinnelser?» som blir publisert neste uke.
Mons Alexander Langaard
Business Designer
Mons.a.langaard@knowit.no
&
Klaus Espedal
Business Designer
Klaus.espedal@knowit.no