Hva får du hvis du kombinerer tre nysgjerrige elever, én ambisiøs idé og en mentor med sans for alt som lukter innovasjon? Vel – du får et prosjekt fullt av energi, innsikt, og ikke minst: læring som kunne gjort seg i både styrerom som klasserom.
De siste månedene har jeg fått være med på en reise som mentor gjennom Ungt Entreprenørskap Norge. En reise der vi gikk fra visjon til alt jeg skulle ønske jeg ikke visste om produksjon og tilvirkning. Nå som mentorperioden er over, har jeg lyst til å dele noen refleksjoner – om reisen, læringen og de overraskende likhetene mellom førstegangsgründere og erfarne selskaper.
Så spenn fast setebeltet – vi tar det fra begynnelsen...
Førstegangsgründerne – med verdifulle innsikter 💪
Celina, Oda og Ingeborg er tre ungdommer som fryktløst kastet seg inn i entreprenørskapets jungel og fikk førstehåndserfaring med å starte en bedrift – med alt det innebærer av kaos, krøll og småseige seire. Det mest fascinerende? Hvordan denne reisen speiler de samme prosessene vi ser i etablerte selskaper – uansett om du bygger noe nytt i et globalt konsern eller på et skoleprosjekt i Molde. Feil og fallgruver finnes overalt – og de viser én ting: Vi har alltid noe å lære, uansett hvor mye eller lite erfaring vi har i bagasjen.
Et ambisiøst prosjekt med store spørsmål 😮
Elevenes prosjekt tok for seg et viktig og aktuelt tema: utrygghet blant unge. Målet var å utvikle et produkt som kunne hjelpe unge i en sårbar eller utsatt posisjon. Og som ekte gründere støtte de raskt på de tre store spørsmålene alle nyvinninger må svare på:
❤️Ønskelighet: Trenger folk virkelig dette?🏗️Gjennomførbarhet: Har vi ressursene og kompetansen til å faktisk bygge dette?
💰Levedyktighet: Kan dette bli økonomisk bærekraftig?
Prosjektet var del av en skoleoppgave, med både læringsmål og rapporter å levere. Men kjernen i forretningsutviklingen kunne kokes ned til akkurat disse spørsmålene.
Læringspunkt 1: Ønskelighet – Det virkelige behovet 💖
Teamet måtte først avklare: Er dette et reelt problem, eller løser vi noe som ingen egentlig bryr seg om?
For å finne svaret, måtte de samle data – ikke bare stole på magefølelsen. Som mentor er det min rolle å være en vennlig djevel på skulderen, som utfordrer:
«Hvordan vet dere at dette faktisk er et problem?»
Her kan man ikke være tydelig eller utholdende nok i å kreve solide data som faktisk støttet opp om påstanden.
Det holder ikke med anekdoter og gode intensjoner – vi trengte ekte data. Uten en bekreftet problemforståelse kan man ende opp med å bruke tid og penger på noe som bare er en fin idé på papiret.
👉 Kort oppsummert: Ønskelighet handler om å teste problemet – ikke bare forelske seg i løsningen!
Læringspunkt 2: Gjennomførbarhet – Fra skisse til produksjon 🏗️
Så fort skissen hadde fått sitt designpreg, var det tid for å tenke: Kan vi faktisk bygge dette? Teamet hadde en ambisiøs og ganske så elegant idé: En liten ring – diskré og stilig – som kunne varsle om fare – med innebygget IoT, lydopptak og kanskje til og med superkrefter (ok, kanskje ikke helt det siste, men det hadde vært gøy om den hadde! ;)
Men så kommer de tøffe spørsmålene: 💍
- Hvordan i alle dager bygger vi selve ringen?
- Hvordan får vi plass til IoT-teknologi i noe så lite?
- Hvem kan levere hardware? Og, hva slags hardware trenger vi egentlig?
- Må vi lage en app? Hvem kan gjøre det?
- Og hva med materialvalg – vi kan jo ikke ha noen kløende allergier på samvittigheten...
Det viste seg fort at veien fra idé til prototype var litt lengre (og brattere) enn de først hadde trodd. De hadde tonnevis av vilje og kreativitet, men manglet den tekniske erfaringen som trengtes for å faktisk bygge noe som fungerer. Ingen utviklere i teamet, og ingen kunnskap om materialvalg, produksjonsmetoder eller innkjøp.
👉 Hva lærte vi? Jo, alt er mulig – men til hvilken tid, kostnad og kvalitet? Gjennomførbarhet handler ikke bare om å komme frem til et klart «JA!», men om å stille det mer realistiske «Ja, men hvordan i all verden…?»
For å få litt system i tankene, brøt vi opp spørsmålene i mindre deler:
- Vi definerte hvordan ringen skulle se ut og hvilke materialer som var mest allergivennlige (og rimelige!)
- Vi lagde lister over komponenter som måtte kjøpes
- Vi identifiserte de tingene som ikke kunne kjøpes og som måtte utvikles (godt vi ikke trengte å utvikle et nytt grunnstoff!)
- Vi undersøkte hvor vi faktisk kunne produsere dette – og hva det ville koste oss i blod, svette og lommepenger
- Og sist, men ikke minst: Vi måtte finne penger. En god del penger.…Og vi innså: dette koster mer enn vi klarer skrape sammen på loddsalg
Etter hvert som virkeligheten sakte, men sikkert snek seg inn som en litt for ærlig venn, måtte vi innse en brutal sannhet: Ambisjonene sto ikke i stil med ressursene vi faktisk hadde – verken når det gjaldt tid, budsjett eller teknisk kompetanse.
Så vi gjorde et lite – men viktig – strategisk valg. Vi måtte kjøpe billig hyllevare for å lage en veldig suboptimal prototype. En prototype som var milevis unna visjonen av det endelige produktet, men samtidig akkurat passe for å kunne teste hypotesene våre på en rask og billig måte.
🚲+🎓 =🏎️
Litt som å bruke en sparkesykkel til å øve på Formel 1.
👉 Og her ble parallellen til erfarne bedrifter krystallklar: Mange prosjekter handler om akkurat dette – å bryte ned utfordringene og finne de smarte løsningene. Det er helt riktig, men det koster masse tid og ressurser. Og sannheten er (og ja, vi er nok ikke alene her) at vi kunne - og burde - ha testet hypotesen – trenger folk faktisk dette? allerede i uke 1! Det ville spart oss for masse tid og energi, og helt sikkert noen småfrustrerte rynker i panna.
Orion UB, ved Ingeborg Innerdal, Oda Selnes og Celina Elise Tennøy
Hva med levedyktigheten? 💸
Vi rakk aldri å teste levedyktighet – da vi oppdaget mismatchen mellom problem og løsning, var det ikke lenger et produkt vi kunne bygge en bærekraftig business på. Men vet du hva? Det er faktisk en viktig læring i seg selv: Ikke alle prosjekter trenger å fullføres for å være verdifulle.
👉 Å vite når man skal stoppe – eller justere kursen – er minst like viktig for gründere som for etablerte virksomheter. Forskjellen? Jo dypere man sitter i det, jo tyngre er det å ta den beslutningen. Så det er faktisk litt av et kunststykke å tørre å si: «Vi har lært nok – nå er det på tide å gå videre.»
Oppsummert for denne gang ✍️
Denne mentorperioden har vært både lærerik og morsom – for ungdommene og for meg. De tre modige førstegangsgründerne viste at de store spørsmålene – ønskelighet, gjennomførbarhet og levedyktighet – gjelder for alle. Enten du jobber i et globalt konsern, eller er skoleelev med et brennende hjerte for innovasjon.
Så ja – vi fikk aldri laget the one ring to rule them all. Men læringen? Den var gull verdt!
Celina, Oda og Ingeborg er elever på linjen Innovasjon og ledelse ved Molde videregående skole. Dette er et unikt utdanningstilbud i Norge. Her er det forventet at studentene ikke bare tilegner seg teoretisk kunnskap, men også anvender denne kunnskapen til å utvikle innovative ideer i praksis. Det er rett og slett en slags «innovasjonsbootcamp» – noe som virkelig har gitt disse tre studentene en verdifull opplevelse.
Jonas svarer gjerne på spørsmål knyttet til strategi, innovasjon og produktutvikling.
