På en regnvåt augustmorgen i år beveget jeg meg opp Universitetsgata, på vei til min nye arbeidsplass, Knowit. Det var min første jobb som ferdigutdannet siviløkonom, en milepæl som burde ha vært spennende. Likevel følte ikke jeg denne forventede spenningen; jeg var rett og slett livredd. Livredd for en ny hverdag, for å ikke passe inn i arbeidsmiljøet, for å ikke prestere tilstrekkelig, og for å bli en kjedelig voksen med voksenjobb. Kun noen få uker senere var disse følelsene borte. Etter mye refleksjon tror jeg at det var spesielt én faktor som lå til grunn for denne endringen: Følelsen av psykologisk trygghet.
Psykologisk trygghet betyr at man som ansatt kan stille spørsmål, uttrykke meninger og gjøre feil uten frykt for straff, latterliggjøring eller avvisning. Forskning har gjentatte ganger påvist viktigheten av psykologisk trygghet i team. Team med høy grad av psykologisk trygghet er ikke bare mer innovative, men de har også bedre teamdynamikk, høyere engasjement, og bedre ytelse sammenlignet med team som mangler denne kvaliteten. Når vi føler oss trygge, blir det lettere å dele kunnskap, lære av feil, og samarbeide effektivt, noe som er avgjørende for suksess i en stadig mer kompleks og konkurransedyktig verden.
De første ukene i Knowit fikk jeg som nyansatt høre at psykologisk trygghet var viktig, noe jeg vil tro flere bedrifter mener. Samtidig kan det ikke bare bli sagt, det må vises til i praksis. Frasen «Kjempegodt spørsmål! Ingen spørsmål er dumme!» ga gjenklang i møterommene. Jeg ble også introdusert for «innsjekker» før møter, en runde rundt bordet der alle møtedeltakere forteller om hvordan de har det og har muligheten til å dele noe de har på hjertet. Når runden er over, er alle til stede og klare for å starte møtet. Disse eksemplene var enkle tiltak som gjorde det tryggere og mindre skummelt å snakke i møter. Allerede på mitt første fredagsmøte, kunne jeg fortelle at jeg synes det var vanskelig å begynne i jobb og at jeg var redd for å savne hverdagen min som student. Det var fint å ha et rom for å fortelle dette og det var enda finere å bli møtt med forståelse og empati.
Et annet konsept som blir benyttet i Knowit, er bruk av "team canvas" eller "teamavtale". Dette er et verktøy der teammedlemmer sammen definerer mål, verdier, styrker, svakheter og forventninger. For meg var dette en verdifull øvelse som ga meg tid til å reflektere over hva jeg faktisk ønsket i et team og hvordan jeg kunne bidra best mulig.
En annen spennende tilnærming for å styrke psykologisk trygghet er en «feilefest». Her vil alle, fra sjefer til oss nyansatte, dele historier om feil vi har gjort eller ganger vi har dummet oss ut. Poenget er ikke å fokusere på selve feilen, men heller hva vi lærte av den. Å forstå at alle kan gjøre feil, og at det ikke er skummelt, men en del av læringsprosessen, er befriende.
Psykologisk trygghet mener jeg er spesielt viktig når man har tatt imot nyansatte. Som nyansatt er man i stor grad usikker på det meste rundt seg. Ofte befinner man seg i en ny by med en ny hverdag uten den samme tryggheten man hadde siste år på studiet. For å effektivt onboarde nyansatte er det derfor ekstra viktig at man føler seg trygg til å være den man er. Å være ny i arbeidslivet er en overgang som ikke nødvendigvis er så morsom, og det er også helt greit.