.png?width=90&height=90&name=Cropped_Image%20(3).png)
Denne posten ble opprinnelig publisert på knowit.no 16. juni 2022.
Flyttet til bloggen i august 2024.
Mennesker som jobber med søkemotoroptimalisering (SEO) spiller en viktig rolle i krysningspunktet mellom SEO og universell utforming. Når det kommer til å sikre nettsiden sin for fremtiden, er å jobbe med SEO og universell utforming en vinnende kombinasjon.
I denne bloggposten kan dere lese mer om hvordan vårt daglige arbeid med SEO kan ha en positiv påvirkning på tilgjengelighet og universell utforming samtidig som vi øker organisk synlighet.
Her vil dere som jobber med SEO finne ni konkrete overlapp med universell utforming – i tillegg til en bedre litt forståelse for faget og hvorfor det er viktig.
Er du nysgjerrig på hva vi i Knowit Experience snakker om når vi snakker om SEO, kan du lese om oss vår landingsside.
Innholdsfortegnelse
Hvert punkt er klikkbart, for raskere navigasjon
- Introduksjon
- Hva er universell utforming?
- Universell utforming i samspill med søkemotoroptimalisering
- Få universell utforming inn i prosjektene tidlig
- Søkeopplevelse
- Konkrete grep som hjelper både SEO og universell utforming
Introduksjon
Å sørge for at nettstedet du jobber med er tilgjengelig og brukervennlig, burde være hovedmålet for alle som jobber med tjenester på nett.
Tradisjonelt har tilgjengelighet og UX hørt hjemme hos utviklere og designere, men vi ser store synergier på disse områdene når vi jobber med søkeopplevelse.
Når vi som jobber med SEO legger til universell utforming til hva vi ellers jobber med, hjelper vi å bygge et svært solid fundament for søkemotoroptimalisering.
Hva skal du med masse besøkende, hvis brukeropplevelsen og tilgjengeligheten er dårlig?
Hva skal du med universelt utformet innhold, når ingen klarer å finne det?
SEO har tradisjonelt sett alltid hatt et element av gjetting på hva de forskjellige algoritmer favoriserer i søkeresultater. Hva som bestemmer hvilket innhold som er relevant, er veldig sjeldent uttalt av de store søkemotorene. Heldigvis, har å jobbe med universell utforming vært mye mer rett frem.
Search Experience Optimization
De siste årene har vi sett at overlappet mellom SEO og universell utforming blir signifikant større. Interessant nok handler det mye om at SEO går bort fra usikkerheten rundt hvilket innhold som rangerer godt, og utvikler seg mer mot retningslinjene for universelt utformet innhold. Godt innhold rangerer godt.
I Knowit Experience jobber vi med det vi kaller Search Experience Optimization. Det definerer vi som prosessen med å gjøre et nettsted til en så god opplevelse for brukerne at søkemotorene velger å vise det høyt i søkeresultatene.
Vi velger å ha hovedfokuset på bruker fremfor bots, hvor vi lager tjenester for ekte mennesker og ikke bare for Googles algoritme.
En viktig brikke i Search Experience Optimization er nettopp universell utforming. Hva skal du med en flott, ny nettside, når ekte mennesker ikke klarer å lese nettstedsmenyen din? Eller når brukeren ikke finner handlekurven fordi siden ikke er optimalisert for zoom?
Når du lager innhold for mennesker, sørger du for den beste brukeropplevelsen ved at innholdet er tilgjengelig. Du lager et miljø hvor informasjon er tilgjengelig, og det er mye større sannsynlighet for en konvertering fra den besøkende.
Derfor bør vi se bort fra kun rangeringer og heller satse på brukervennlighet.
I denne bloggposten vil jeg fokusere på den mer tekniske siden av Google, og snakker derfor mye om crawlers og boter. Selv om det her blir teknisk, jobber vi holistisk med SEO i våre prosjekter.
Overnevnte Search Experience Optimization er ledestjernen i det arbeidet.
Hva er universell utforming?
Universell utforming, eller tilgjengelighet, på nett, handler om å gjøre nettsider, apper og automater lesbare og brukbare for alle.
Ved å jobbe med universell utforming skal man sørge for at alle brukere kan oppfatte, betjene, forstå og bruke en nettside.
Det spiller ingen rolle om funksjonsnedsettelsen er midlertidig, avhengig av situasjon eller permanent.
Enten du skal lese noe, lære noe, kjøpe et produkt, laste ned et dokument, kontakte noen eller komme med en forespørsel, skal nettsiden være tilrettelagt for deg.
FN regner også tilgang på informasjon som en grunnleggende menneskerett. Det inkluderer informasjon på internett.
WHO regner med at mellom 15 og 20% av verdens befolkning har en form for funksjonsnedsettelse. Grovt regnet er det over én og en halv milliard mennesker.
Likevel har over 70% av verdens nettsteder en eller flere store feil når det kommer til tilgjengelighet.
De fleste land har lover og regler som beskytter funksjonsnedsatte menneskers rettigheter til et sted å bo og tilgang til parker, arbeidssted og skolefasiliteter. Det som oftest ikke er like tilgjengelig, er tilgang til nettsider og apper.
WCAG
For universell utforming, tilgjengelighet, assisterende tech og fremtidige innovative teknologier innen AI, støtter man seg på den hellige gral: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG). Å utvikle, designe og lage innhold til tjenester som skal være universelt utformede, krever kjennskap til de WCAG-kravene som er lovpålagt. I Norge lager vi nettsider basert på WCAG 2.0 AA.
Fra februar 2023 er det endelig WCAG 2.1 som er lovpålagt. Det gjelder kun for offentlige bedrifter i første omgang. Tilsynet for universell utforming av ikt har mye kjempegodt innhold på nåværende og fremtidig regelverk, som jeg anbefaler å lese.
Viktige grep innen universell utforming
Fokus på tilgjengelige tjenester er viktig for mennesker som trenger universal tilgang til online undervisning, jobber, banker, shopping, helsetjenester og booking av reiseaktiviteter på nett.
Et eksempel på et direkte grep for universell utforming som blir brukt av mange, er en utstrakt bruk av undertekster på video. Dette gjelder både for tjenester som Netflix, NRK TV og HBO, og ikke minst i reklame. Hvor ofte ser du en reklame uten tekst
Følgene av koronapandemien viser nok en gang hvorfor fokus på universell utforming er så viktig. Plutselig skal «hele verden» over natten utføre alt digitalt, vi skal handle, kommunisere og lære digitalt der vi tidligere har gjort det fysisk. Selv om pandemien nå har roet seg veldig, sitter vi igjen med en ny respekt og forståelse for hva som faktisk er mulig å gjøre digitalt.
Et eksempel fra Storbritannia viser til at før pandemien måtte voksne med psykiske plager som tvangslidelser (OCD) møte fysisk månedlig for å få utbetalinger av trygd og arbeidsavklaringspenger. Det er mange fysiske og psykiske lidelser som gjør det ekstremt krevende å møte opp fysisk på steder, spesielt uoversiktlige steder hvor det er mye fremmede mennesker.
Selv etter årevis med spørsmål om hvorfor dette ikke kunne tas over telefon, har svaret frem til pandemien vært at «alle må møte fysisk for å få utbetalingen sin». Så kommer pandemien, og alt blir digitalt.
Foreldresamtaler, konferanser, basarer er også eksempler på samlinger som tidligere ble ansett som måtte møtes på fysisk. Nå tilbys de alle i det minste som en hybridløsning – digitalt for de som har behov for det. Og grep som dette fører til en helt ny hverdag for de det påvirker.
.jpeg?width=1920&height=1038&name=Example_of_subtitles_(Charade%2c_1963).jpeg)
Skjermbilde fra filmen 'Charade' (1963) hvor undertekst er brukt
Universell utforming i samspill med søkemotoroptimalisering
Når vi jobber med søkemotoroptimalisering, jobber vi, ofte uten å være klar over det, også med å gjøre nettsteder tilgjengelige for mennesker så vel som søkeboter. Google leser i stor grad en nettside på samme måte som for eksempel en vil gjøre. Når en nettside er optimalisert for hjelpemidler, vil den dermed også være optimalisert for Googles crawlere.
Vi lærer nye brukervaner fordi flere mennesker jobber og går på skole hjemmefra. Undervisningsmateriell på video må ha transkripsjoner og undertekster. Disse vedlagte transkripsjonene er gullgruver for søkemotorer.
Google liker universell utforming på nett. Google selv har en stor satsning på universelt utformede nettsider. Algoritmeoppdateringene til Google har de siste årene fokusert mer og mer på brukeropplevelse, eller søkeopplevelse, som tilgjengelighet er en stor del av.
BERT
Et eksempel på dette er Googles algoritmeoppdatering BERT.
BERT kom i oktober 2019 og tok med seg en mye mer utvidet forståelse for søkeintensjon. Ikke bare det, men BERT forstår også i mye større grad menneskelig språk. Det inkluderer blant annet slang, ordtak og forkortelser.
Når det kommer til universell utforming, hjelper en algoritmeoppdatering som BERT massivt for brukere som skriver og leser naturlig og menneskelig språk. Når man googler «hente medisin for noen», ville du før BERT sannsynligvis få svar om hvordan du henter ut egen medisin. Etter store oppdateringer på semantisk språk og kontekst, forstår nå Google at du vil vite om det er mulig å hente ut resepter i andres navn.
Her har Google en egen landingsside for nyheter om deres fokus på tilgjengelighet: https://blog.google/outreach-initiatives/accessibility/
Få universell utforming inn i prosjektene tidlig
Når vi jobber med nye kunder, enten det gjelder utvikling, design, innhold eller SEO, er spørsmålet om målgruppe sentralt. Hvem er det egentlig vi bygger denne tjenesten for, og hvem er det som skal bruke produktet?
Kunden har heldigvis ofte tenkt gjennom dette på forhånd, men det er sjeldent at man har tatt i betraktning ulike funksjonsutfordringer brukere kan ha når man utarbeider målgruppene og/eller personas. Målgruppen er homogen og gjerne lik oss selv.
Det er som oftest ikke med vilje eller med onde intensjoner, men tradisjonelt sett vil vi ikke tenke over mennesker man ikke forstår eller har erfaring med.
Dette må vi slutte med. Allerede fra forprosjektet må alle nyanser av mennesker inn, både fra leverandørsiden og kundesiden. Brukertesting på mennesker med funksjonsnedsettelser er muligens det beste du kan gjøre for å sikre et tilgjengelig nettsted. UUtilsynet har en god landingsside om brukertesting her.
Kjerneverdier
Nysgjerrige selskaper stiller spørsmål og skaper løsninger, som i sin tur har åpnet opp for nye løsninger på arbeidsmarkedet.
Amazon, Microsoft, IBM, Apple, Adobe og allerede nevnte Google jobber alle for tiden med å utvide sine satsninger på universell utforming. For disse selskapene handler det ikke bare om utvikling, design eller prosjektledelse. Felles for alle de monumentale selskapene som nevnes her, er at de har valgt at tilgjengelighet skal være en del av kjerneverdiene deres.
Twitter, Medium, YouTube, Instagram og Facebook oppfordrer sine brukere til å legge til alternativ tekst på bilder og video. Samtidig vil podcast-tjenester, Zoom, Teams og andre jobbe hardt med å optimalisere tjenester for simultanteksting av møter og webinarer.
Det er lagt til rette for at vi som utvikler produkter, skal utvikle tilgjengelige produkter. Det meste av software vi bruker har funksjonene vi trenger – der det ofte stopper opp er i mangelen på kunnskap om hva som kreves.
Selv om alt ligger til rette, må vi ha kunnskap for å vite hva vi skal gjøre. Det er ikke alltid like lett. Det finnes mye informasjon der ute om hvordan å lage universelt utformete produkter, men ofte er det utdatert informasjon som er dårlig oversatt fra engelsk.
Nederst i denne artikkelen linker jeg til to gode ressurser for kursing i universell utforming.
Skjermbilde fra Twitter
Søkeopplevelse
Søkemotorer søker ikke, mennesker gjør.
Vi bør tenke mer på våre besøkende som gjester. Et nettsted som er godt designet, fungerer som det skal og er brukervennlig og inkluderende, er et tegn på respekt for brukeren.
Vi som gjester forventer funksjonalitet på et nettsted. Vi forventer å se et «kontakt oss»-skjema, og vi forventer at samme skjema er mulig å fylle ut ved hjelp av en skjermleser.
Det som er så fint med å møte behov til mennesker som ikke kan se, høre, berøre eller huske uten assistanse, er at tilgjengeligheten for dem gjør det enklere for alle.
Google selv sier at de ser på fire hovedsignaler når det kommer til brukeropplevelse på en side, altså en del av søkeopplevelsen. Disse er følgende:
- Core Web Vitals
- mobilvennlighet
- sikkerhet i form av HTTPS, og
- at siden er tilgjengelig for bruker i form av at det ikke finnes forstyrrende elementer
Googles klare signal med økende fokus på brukeropplevelse, er at de går bort fra løsninger som raskt endrer seg, og heller satser på langvarige og sikre søkeresultater.
Vi optimaliserer for søkeopplevelse ved å ta til oss tankegangen om holistisk SEO. Altså å forbedre alle deler av et nettsted og kjøpsreisen, hvor målet er å skape den beste helhetlige søkeopplevelsen for brukeren.
Hvordan gjør vi dette, sammen med universell utforming?
Konkrete grep som hjelper både SEO og universell utforming
Rent konkret er det flere grep for SEO som har direkte påvirkning på universell utforming. Under har vi listet ut ni spesifikke tema som direkte påvirker både søkemotoroptimalisering og universell utforming.
1. Sidetitler
Sidetitler er brukt til å kommunisere kontekst og for å hjelpe brukere å forstå hva siden handler om. I tillegg vil sidetittelen ofte i form av det vi kaller en metatittel være synlig i søkeresultat.
Ikke bare lar titler brukere identifisere om nettsiden er relevant, sidetitler lar også brukere skille mellom innhold i forskjellige faner i nettleseren. Skjermlesere er avhengige av sidetitler for å forklare bruker kontekst når man scroller gjennom åpne faner. For de av oss som liker en stappa nettleser, er det også veldig brukervennlig med sidetitler i fanene.
Merk her at en sidetittel ikke nødvendigvis er synlig noe sted på siden, men den vises i fanenavn og søkeresultat i tillegg til å bli lest opp fra skjermlesere.
Ved å optimalisere sidetitler med ekte mennesker i tankene fremfor primært søkeboter, skriver vi titler både for SEO og universell utforming.
2. Headere/overskrifter
I SEO har vi et stort fokus på H1. H1 er den viktigste overskriften som skal fortelle hva siden skal presentere, mens H2-H6 er brukt for å videre understreke strukturen av siden.
På samme måte som en søkemotor leser overskrifter, vil hjelpemiddelteknologi bruke headere til å fort få oversikt over siden. Headere blir brukt til å navigere siden, og det gir meg som bruker mulighet til å hoppe rett til den undertittelen som er relevant for meg akkurat i dette søket.
«Best practice» er et begrep man bruker på forskjellige prosedyrer som blir sett på som korrekte eller de mest effektive. Innen SEO har vi også best practice og en av de snakker om headere. Både for best practice og universell utforming er det viktig å bare bruke én H1. Det er viktig at alle underoverskrifter er relevante til innholdet under, og ikke minst å kun bruke headere med innhold under.
Altfor ofte ser vi tomme headere brukt som et visuelt grep. Dette gjør det vanskelig for både boter og hjelpemiddelteknologi å forstå hva som skjer. Vi ser også ofte at headere hopper over et nivå, fra for eksempel en H2 til en H4. Dette er ikke riktig bruk av headerstruktur, vi skal aldri hoppe over et nivå nedover. Oppover er det lov, fra for eksempel H4 til H2.
3. Sitemaps
Sitemaps på siden din er nyttig, spesielt hvis strukturen er komplisert. Et sitemap er et nettstedskart skrevet i .xml-format, som viser hvor alt innholdet på siden din ligger. Ved en komplisert struktur, har man flere sitemaps, et for hver del av siden.
Sitemaps er spesielt viktig for tilgjengelighet fordi de tilbyr en konkret og tydelig oversikt over alle de viktige delene av nettsiden din. For mennesker med kognitive utfordringer kan det å se på en fil som sitemap.xml uten forstyrrende elementer være hjelpsomt når de skal finne en spesifikk URL.
Når det gjelder SEO, hjelper sitemaps søkemotorcrawlers å finne lenker til andre sider på domenet ditt. Dette er spesielt hjelpsomt når sider på nettstedet ditt ikke er lenket til andre steder. Et oppdatert sitemap vil også sørge for at Google crawler og indekserer siden din raskere enn hvis du ikke hadde et sitemap.
4. Ankertekst
Ankertekst er selve teksten du ser i en lenke og er brukt til å beskrive innholdet på siden det lenkes til. Ankertekst kan bli brukt til å beskrive meningen med siden, og dermed hjelpe brukere å bestemme om de vil klikke på lenken for å besøke destinasjonen eller ikke.
Tradisjonelt sett vil skjermlesere tabbe gjennom en side og gi bruker beskjed om at den har funnet en lenke før ankerteksten blir lest opp.
Brukere vil deretter klikke enter om de ønsker å følge lenken, basert på ankerteksten.
Søkemotorcrawlers bruker også ankertekst til å forstå konteksten av destinasjonssiden.
Når man skriver ankertekster, er det veldig viktig å unngå generisk «klikk her» eller «les mer» tekst. Dette forteller absolutt ingenting om destinasjonen. Det er mye viktigere å fortelle hva en bruker kan forvente å finne der.
Eksempel på god ankertekst: ‘Her kan du lese om hvordan vi i Knowit Experience jobber med SEO.’
Lær mer om ankertekster i denne artikkelen hos Moz.
5. Breadcrumbs
Breadcrumbs er de små, klikkbare lenkene som vanligvis ligger øverst til venstre når du klikker deg innover på en side. Det blir brukt som en sekundær navigering og lar brukere navigere tilbake til den opprinnelige siden de besøkte. Som besøkende kan du hele tiden se hvor i strukturen du er, og du kan følge hvert steg tilbake til hovedsiden.
Breadcrumb-lenker er brukt for å vise søkemotorcrawlers og skjermlesere hvordan en side er strukturert.
I tillegg er breadcrumbs en flott måte å forbedre intern lenking på en side, spesielt på en større og mer omfattende side med kompleks navigasjon.
For å være sikker på at breadcrumbs faktisk fungerer for alle, er det viktig å ha dem på et logisk sted, og at de alltid ligger på samme sted uansett hvor på domenet du er.
På samme måte som ankertekst er det viktig at breadcrumbs er beskrivende, spesielt for skjermlesere når de skal tabbes gjennom.
6. Alternativ tekst for ikke-tekstlig innhold
Alternativ tekst er muligens den aller best kjente felles SEO- og UU-interseksjonen.
Alternativ tekst er et usynlig tekstfelt man legger sammen med bilder, som skal forklare hva bildet er av. Denne teksten blir primært brukt av brukere med nedsatt synsevne for at de skal forstå sammenhengen mellom tekst og bilde.
Alternativ tekst blir lest opp av skjermleser, og dermed må teksten være godt beskrivende og relevant. Hvis du syns det er vanskelig å skrive alternativ tekst for et menneske, tenk deg at du skal beskrive bildet til noen i telefonen – da er det ofte lettere å komme med en alternativ tekst som fungerer godt.
I tillegg til å bli lest opp av skjermleser, vil teksten bli lest av søkemotorer. En crawler leser teksten for å forstå hva bildet er av, og resultatet av dette avgjør hvordan bildet rangeres i bildesøk.
Det er også sagt fra Google sin side at Google regner med å forstå sammenhengen i teksten ut fra synlig tekst og ikke alternative, skjulte tekster på bilder.
Likevel – i samme økt sier John Mueller fra Google at det viktigste med alternativ tekst er at den skal beskrive bildet i sammenhengen. Ikke skriv «strand», men skriv «stranden foran hotellet artikkelforfatter bodde på».
Når det skal presenteres et bilde i søkeresultater, ser Google på sammenhengen mellom bildet og søkeintensjonen.
Machine learning-algoritmer har utviklet seg i et voldsomt tempo. I mainstream internetts spede begynnelse, kunne du Du kunne eksempelvis legge ‘hemmelige’ søkeord inn i feltet for alternativ tekst, eller hvit tekst på hvit bakgrunn. Resultatet ble at man rangerte på søkeord som var veldig mye søkt etter, uten nødvendigvis å ha noe innhold på dette ordet. Denne typen hacking ser heldigvis algoritmene rett gjennom i dag.
Machine learning har også kommet dit i dag at maskiner i stor grad kan forstå hva som er avbildet på bildet. Det er gjort mye testing som viser at dagens teknologi likevel ikke er god nok til å outsource hele skrivingen; det må fremdeles et menneske til for å forstå sammenhengen mellom tekst og bilde, heldigvis.
Machine learning-algoritmer har utviklet seg i et voldsomt tempo. I mainstream internetts spede begynnelse, kunne man hacke SEO ved å legge inn de søkeord du ville rangere på i skjulte tekstfelter. Som for eksempel feltet for alternativ tekst, eller hvit tekst på hvit bakgrunn. Resultatet ble da at man rangerte på søkeord som var veldig mye søkt etter, uten nødvendigvis å ha noe innhold på dette ordet. Denne typen hacking ser heldigvis algoritmene rett gjennom i dag.
7. Navigasjon
Navigasjon, eller menyer, hjelper brukere å enkelt finne frem dit de vil. Samtidig som du viser publikum hvor de skal, synliggjør du også de viktigste sidene på domenet ditt. Dette er veldig hjelpsomt for ekte mennesker så vel som søkemotorcrawlere.
En konsekvent og god navigasjon kan føre til at brukere bruker mer tid på siden din, som videre gir signal til Google om at siden din er verdt et besøk.
Navigasjonslenker er kodet for å være mulig å tabbe seg gjennom, altså er de tilgjengelige for brukere som kun bruker tastatur. Dermed vil de også være lesbare for skjermlesere og andre hjelpemiddelteknologier.
I tillegg til å være tilgjengelige for hjelpemidler, vil navigasjonslenker ofte også være større enn brødteksten. Dette hjelper mennesker med synsnedsettelser.
Sørg for at navigasjonen kun inneholder spesielt utvalgte sider, ikke alle sider på hele domenet. Å inkludere alle områder skaper forvirring for brukere og forteller søkemotorer at du har en helt flat struktur.
Ved å heller ta informerte valg om hvilke områder som blir inkludert i headermeny eller footer, gir du et klarere signal til både brukere og bots om hvilke sider du vil fremheve.
8. Lesbarhet
Å gjøre innhold lesbart og fordøyelig er viktig for både brukere og søkemotorer.
Lettleste tekster er et av de beste grepene man kan ta for å sørge for at innholdet er tilgjengelig for alle.
Lettlest tekst vil også hjelpe brukere med et annet førstespråk enn teksten din, i tillegg til brukere som fort kan bli distrahert.
For å gjøre en nettside lettere å lese, bør man unngå for mye sjargong eller vanskelig språk. Man bør også konsekvent ha teksten venstrestilt og bruke lister der det føles naturlig. Bruk en god font, korte avsnitt og hold innholdet så konsist som mulig.
Med stemmesøk på fremmarsj er det også viktig å fokusere på korte og presise setninger. Dette gjør det lettere å bli lest opp.
Lesbare URL’er er også viktige for universell utforming, som for eksempel ved å bruke bindestrek for mellomrom i lengre fraser.
Lesbarhet gjør at teksten din treffer målgruppen. Det at søkere velger din side i søkeresultatene og blir værende på siden din, gir et signal om at dette er en side av god kvalitet. Dette vil hjelpe deg i søkemotorer og gjør at siden din rykker opp på lista over søketreff.
9. Brukerinteraksjon
På samme måte som Googles crawlers ikke klarer å utføre fysiske interaksjoner som å klikke bort en pop-up eller åpne en hamburgermeny, er det samme en utfordring for hjelpemiddelteknologi. Derfor er det anbefalt å kutte ned på hvor ofte det er nødvendig med fysiske interaksjoner på en side.
Et tips for å sjekke om menyen din er tilgjengelig for søkemotorcrawlere og skjermlesere, er å skru av JavaScript på siden. Da vil du se om nettsidemenyen fungerer for alle eller ikke.
Ved å gjøre tekster i menyer og drop-downs tilgjengelig i kildekode, er du sikker på at både bots og skjermlesere kan lese og manøvrere innholdet ditt.
Det er også best practice å unngå for mange hover-aksjoner med skjult innhold, med unntak av hvis hover-innholdet også er tilgjengelig i kildekode.
“When we say we want to build for everyone – we mean it. Accessibility is written into our mission statement and core to our values as a company. We don’t think a problem is solved until we’ve solved it for everyone. Technology’s great promise is to give everyone the same power to achieve their goals. As long as there are barriers for some, there’s still work to be done.”
— Sundar Pichai, CEO of Google
Hvor kan jeg lære mer om universell utforming?
I Norge har vi flere gode tilbydere som gir informasjon og kursing i universell utforming på nett. To kurs jeg vil trekke frem som veldig gode, er begge laget på bestilling av Difi.
Det første heter E-læringskurs for nettredaktører og skribenter og er en veldig god introduksjon til universell utforming på nett.
Det andre heter Universell utforming av IKT for utviklere og testledere og er som navnet tilsier rettet mot utviklere. Dette er et skikkelig dypdykk inn i universell utforming, og et omfattende og veldig bra kurs. Dette er laget av Inklud.
Avsluttningsvis
Universell utforming og SEO handler begge om å formidle relevant innhold til brukere.
Det finnes mye undersøkelser som indikerer at universelt utformet innhold ikke bare rangerer høyt, men at Google faktisk favoriserer sider som viser til godt tilgjengelig innhold. Google sa selv ganske nylig at universell utforming ikke er en direkte rangeringsfaktor, men at de definitivt ser på brukeropplevelse som en del av tilgjengelighet.
I stedet for å se på universell utforming som ekstra jobb og stress, burde vi heller tenke på at det handler om forståelse og empati.
Internett eksisterer for alle og skal være tilgjengelig for alle å bruke.
Det er vårt ansvar, sammen med utviklere og designere, å sørge for at tjenester vi utvikler er tilgjengelige. Ikke bare sørger det for en god opplevelse for alle brukere, det forbedrer også SEO for tjenesten din.
Denne artikkelen er skrevet av meg, Silje Tjomlid.
Jeg jobber som seniorkonsulent teknisk SEO hos Knowit Experience Oslo.
.png)
